Denne er for spesielt interesserte. Er du spesielt interessert må du gjerne lese videre.
Vi starta med litt prøving og feiling. I 2011-2012 gikk vokste og falt vi med navnet «Panterne» før vi måtte kaste inn handkleet.
Etter ny satsing med navnet Medarbeiderne i Oslo i 2014 har det skjedd mye. Vi avslutta 2017 med 13 fast ansatte med rusbakgrunn som har produsert tjenester for 2,5 millioner og fått over 1 million kroner i lønn. Vi har tøffe tak, men lærer mye mens vi går.
I 2017 tjente vi nok til å dekke 71 av kostnadene våre selv, og vi betaler allerede mer i skatter og avgifter enn vi får i oppstartshjelp fra myndighetene. Vi er fornøyd med at vi nærmer oss null. Vi kommer ikke til å nå den berømte «break even» helt ennå, for i 2018 investerer vi videre i å bygge kompetanse og team for å gjøre hele selskapet mer solid. Jeg vet ikke om det er en god metafor, men du kan si vi vil ha litt mer fart i ovarennet før vi satser og skal prøve å hoppe over kulen i fri luft.
På fullmånesamling (vår kvartalsvise hyttetur) i februar 2017 diskuterte syv medarbeidere hva som skulle være vår visjon. Hva er det aller, aller beste vi kan få til om vi gjør alt riktig for all tid?
50 ansatte? 100 årsverk? Åpne avdeling i Trondheim igjen? «Malmø and then we take New York?». En medarbeider sa at vi sikkert kan bli en stor bedrift, men at den virkelig, virkelig store effekten vil komme først når folk begynner å kopiere oss. Folk snakker allerede om oss og spør hva vi gjør.
Hva gjør vi da, som gjør at dere vil jobbe her i dag? Svaret var tredelt. De viktigste elementene var fellesskap, ansvar og rammer. Det ble ikke bare klart for oss at dette burde være verdiene våre. Det er også suksesskriteriene våre. Vi må lykkes med å skape et trygt og rusfritt fellesskap, gi folk ansvar og tillitt samtidig som de får tydelige rammer og forventninger.
På den hytteturen på Speiderhytta Borgen ble det derfor bestemt av visjonen vår skulle handle om å vise verden – ikke bare at, men hvordan tidligere rusavhengige kan bli ressurssterke arbeidstakere. Vi er god på vei, men har fortsatt mye å lære før vi lærer begynner å tro at vi skal lære bort all verden. Men noe har vi lært allerde.
Det enkle svaret på «hva vi gjør» er at vi gir folk jobb. Deretter prøver vi å oppfører oss ordentlig som arbeidsgiver. Vi prøver å være en så god arbeidsgiver som overhodet mulig og får hjelp fra både FERD sosiale entreprenører, Schjødt og Virke med å gjøre ting riktig både på det menneskelige og det juridiske.
Vi har verneombud og tillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalg og ryddige nok forhold til at Arbeidstilsynet ikke så behov for stedlig tilsyn når de fikk tilsendt dokumentasjon. Det er krevende og krever læring underveis. Ting alle små bedrifter kan lære litt om.
Vi ligger frempå, men er ennå ikke i mål med å tilfredsstille EUs nye personverndirektiv.
Men hvis du har møtt mange stengte dører, fått lite tillitt og møtt få som har trodd på deg kan vi møte deg med en åpen dør, en god dose tillitt og «Det her er krevende, men det tror jeg fint du kan klare!».
Hos oss er du ikke et problem som skal løses. Du er den viktigste ressursen.
På kort sikt (2020) er den kommersielle strategien vår klar. De faste rutene med henting hjemmeskal vokse sakte men sikkert og flytte- og avfallskjøringstjenesten Lei en medarbeider skal vokse seg like stor, og deretter større. Markedet for henting hjemme i Stor-Oslo vil bli metta på et sted mellom 3000 og 5000 faste abonnenter, men markedet for flyttetjenester er umettelig.
Sistnevnte krever mer presisjon for å klare å kombinere dekningsbidrag med kvalitet, og dette er en av grunnene til at vi vil supplere teamet vårt i år.
På innsida er strategien å styrke AKAN-arbeidet, forankre en solid ruspolicy og initiere samarbeid med forskere på OsloMet om hva vi gjør, ikke gjør, gjør riktig, gjør feil, bør lære mer om etc. Vi er i ferd med å bedre opplæring, styrke HMS-arbeidet og bygge kultur for felles rusfrie aktiviteter som er initiert av medarbeiderne selv.
Den viktigste jobben vi har nå er å sørge for at alle trives og har det bra på jobb
Styret er hjertens enige om strategien frem til 2020, men vi har en stor visjon å jobbe mot og må tenke litt mer langsiktig enn som så. Styret har bedt meg om å begynne å dokumentere hva som er vår metode.
I en kjent fagartikkel om sosialt entreprenørskap skriver Martin & Osberg (2007) om at en virksomhet kan kalles sosialentreprenøriell først når modellen har blitt kopiert og man har skapt en ny standard for hvordan noe gjøres.
Vi tror at en av fremtidas metoder for å inkludere folk i arbeidslivet ganske enkelt er å gi folk som vil og kan jobbe vanlig jobb – og stille vanlige krav til jobben som gjøres.
Vi har lyst til å vise verden at det går an og innen utgangen av 2020 skal vi være verdens (kanskje) første bedrift som går i overskudd med bare tidligere rusavhengige som verdiskapere.
Kanskje kan vi bidra bittelitt til at andre folk som ansetter folk kikker folk litt mer i øya og litt mindre i CV-en? Kanskje kan folk som ser etter flinke folk se litt mer etter de tolv egenskapene du ikke trenger utdanning eller arbeidserfaring for å inneha?
På neste styremøte skal vi begynne å jobbe med strategien for 2030.
Hva synes du vi skal gjøre frem mot 2030?
- Skal vi bli gode på å redusere risiko for sprekk og så blogge om hvordan vi har gjort det?
- Skal vi få flere til å starte bedrift som vår eller få vanlige bedrifter til å tenke mer som oss?
- Skal vi la andre ta franchise på konseptet vårt eller starte lokale avdelinger?
- Skal vi skrive bok og holde foredrag eller bare bygge flere arbeidsplasser?
- Skal vi gå i bli en kjempestor arbeidsplass eller en liten, men solid?
- Hva synes du?