Fri

7. august 2019

Se for deg at du er 21 år gammel. Du har droppa ut av utdanninga di, hvis du i det hele tatt hadde starta på en. Du har en mor som drikker og en bror som ikke har vært nykter siden han ble kasta ut av barnevernet da han var 15.

Se for deg at fra nå av er det ikke lenger du som bestemmer over livet ditt.

Se for deg at kjæresten din døde av en overdose og du hadde brukt opp vennene dine. Du hadde ingen, men du hadde rusen som du kjente så godt fra før. Du likte ikke folka rusen førte deg sammen med, men du fikk rus.

Og du fikk ei sprøyte med ett stoff du egentlig ikke var så gira på, men favoritten var ikke å oppdrive. Du hadde ikke satt sprøyter før, men hadde sett andre gjøre det.

Se for deg at fra nå av er det ikke lenger du som bestemmer over livet ditt. Ikke at du hadde mye til kontroll fra før, men nå fikk livet en annen vending.

Se for deg at du bruker all din tid, døgnet rundt på å tenke på rusen, lengte etter den, samtidig som du lengter etter kjærlighet og du savner å bli sett.

Rusen gir deg selvtillit og energi til å få fora egoet ditt, og psykosene gjør deg stum. Angsten for å være feil, skammen for at du har ødelagt livet ditt.

Savnet etter alle de du var glad i før rusen: familien din og du visste de var bekymra for deg. Alt som gnog ble borte når du ble høy igjen. Hvilket rusmiddel det ble var ikke så nøye, bare det kunne fjerne tankene, følelsene, uroen for en stund.

Se for deg at du er sosialklient, har studielån og kreditorer, at strømmen blir stengt for at den ikke er betalt, du har kontantkort på telefonen, det er tomt og ingen ringer. Aldri. De har gitt opp. Du hadde angst hver gang den ringte.

Se for deg at du hadde drømmer men at du hadde fortrengt dem, glemt dem, gitt faen i dem.

Du vil ikke dø, men du klarer ikke leve.

Se for deg at du bare vil dø, at hver dag er en kamp på ett eller annet vis. Du vil ikke dø, men du klarer ikke leve.

Se for deg at du kun eksisterer. Ett liv uten innhold, ett liv uten mening. Se for deg at hver dag er lik dagen i går. Årene går i reprise. Det eneste som er variabelt er menneskene du omgås med, fordi du stadig bytter omgangskrets.

Du er livredd for å bli avslørt. At noen skal se deg og se det du tror du de ser. At du er ingenting. At du lever gjennom de. Du beundrer de og sluker hver historie de har.

Se for deg at du samtidig også er sosial, utadvendt, stødig, snill, rettferdig, morsom å være sammen med. Se for deg at ingen vet at du har det helt jævlig og at du ikke vil at de skal se det. Se for deg at du egentlig ikke vil ruse deg mer og først da innser du virkelig at du ikke klarer å la vær.

Se for deg at du ikke har hatt en samtale i nykter tilstand på flere tiår. Se for deg at du ikke kan evne å kommunisere følelsene, tankene dine, opplevelsene dine.

Se for deg at du tror du er alene i verden om å ha det sånn.

Og så etter 2 år i systemet så kommer du i rusbehandlingen som ruskonsulenten din har kjempa for at du skal få. Du har fått innvilga langtidsbehandling. Og du trodde livet var over.

Se for deg at det endra livet ditt i riktig retning. Du måtte lære deg bordskikk, folkeskikk. Du måtte lære å stole på at de rundt deg ønsket deg godt, og luke ut de som ikke ønsket deg noe. Du måtte lære om følelser, tanker, etikk, moral.

Du måtte lære at for å få en endring måtte du gjøre noe annerledes. Du måtte lære å sette grenser, du kom ingen vei uten. Du måtte lære å stå opp for deg selv og tåle å stå alene. Du måtte lære å høre på andre, virkelig høre på hva andre sa, hva de lærte deg. Du måtte få håp om at de i fellesskapet rundt deg delte med deg. De hadde også vært fanget av rusen, og de hadde blitt rusfrie.

Se for deg at du etter hvert ble ett forbilde på ekte. At du ble en av vinnerne. At du hadde folk rundt deg som trodde på deg og støtta deg, at du endelig lærte å leve.

Se for deg at du fikk tilbud om datakurs fra NAV eller en praksisplass og en fritid fylt av trening, konserter, opplevelser sammen med venner.

At du var på tiltak gjennom NAV var nå en stor belastning, og du følte deg annerledes og utafor. Fordi du hadde hull i CVen og ikke kvalifiserte til lønna arbeid. Du blir deprimert og klarer ikke stå opp av senga. Du klarer ikke ringe «jobben» og si at du ikke kommer. Du sender en sms, du er syk men det er bare psykisk.

Du avslutter både datakurs og praksisplass uten noen avsluttende samtale. Du bare slutter, som du gjorde før. Pengene kommer på konto hver 14. Dag uansett.

Det som er annerledes er at du har venner. Som ser deg. Og du tør å være ærlig.

Du får en sjanse. En jobb. Ansvar. Tillit. Ære. Helg. Lønn. Du betaler skatt.

Se for deg at du får en skade, blir syk. Sykmeldt. Deprimert. Vondt. Smertestillende.

Se for deg at du har kontroll. Det er bare mot smertene. Og du begynner å lure på om det du hadde lært og erfart var feil. Kanskje var det ikke avhengighet? Men depresjon, angst, traumer og isolasjon som gjorde at jeg ruste meg før?

Rusen har tatt over styringa og du innser det ikke, for du er jo ikke rusa.

Det er ikke rusen som dreper deg, det er benektelsen.

Du har lært av en klok terapeut at det er ikke rusen som dreper deg, det er benektelsen.

Etter hvert er du ganske isolert og du velger feil folk. Du er tilbake til start. Du sprekker og det til gangs.

Men du kommer tilbake, syk, nedbrutt, svak, utslått.

Se for deg at det er første gang du virkelig innser at du har venner. De får deg på legevakta, avrusning og de er der for deg. De bærer deg, løfter deg og holder deg. Du reiser deg. Og du vet at du trenger aldri mer være alene. Du vet at det er det fellesskap handler om.

Og du vet at du ikke skal i tiltak gjennom NAV. For du har en venninne som har fått seg jobb. Og hun sa at der kunne du også få jobb.

Se for deg at du nå har mye av det som skal til her i livet, for å oppfylle en drøm. Du har en jobb. Vanlig lønn. Ansvar, plikt. Tillit. Utviklingsmuligheter. Du er til regne med. Du betaler skatt og du gleder deg til helg, ferie. Du har kolleger med rusbakgrunn.

Du har en meningsfull jobb du er stolt av. Du gleder deg over andres gleder og må lære å takle motgangen og sorgene livet bringer. Du har en fritid du bruker sammen med venner. Og du trives i livet, du har det godt.

Du er fri.

NKJ

Bilde fra hyttetur med Medarbeiderne