Slik starter ofte en pitch når våre selgere kommer på døra. Allerede i første setning har selger avslørt at hun har rusbakgrunn, vært ute en vinternatt før, gått livets harde skole eller alt det som det kalles når livet ikke helt ble sånn som man hadde drømt om. Men så reiser man seg, får nesten alt på stell og står rak i ryggen foran døra hos fremmede med fortiden litt på utsiden. Det er ikke tilfeldigheter, det er viljestyrke. Sånn viljestyrke som er bra å ha som selger hos oss. Det du drømte om kom bare litt senere i livet og nå tåler du et nei, men digger et ja.
Vi bryr oss ikke om hull i CVen, rett og slett fordi vi vet at tiden ikke stod stille selv om du ikke var i arbeid og vi er gode nå på å lese mellom linjene. Men vi kommer til å spørre deg om erfaringene dine, livet og din motivasjon for å jobbe hos oss. Og ja, vi kommer til å spørre deg om din rusbakgrunn for å avklare at det er historie da vi er en rusfri bedrift. Spørre en ansatt om rus er ofte i mange bedrifter omtalt som den vanskelige samtalen. Sånn sett kan du si vi starter med den vanskelige samtalen før du i det hele tatt har fått utdelt uniformen din, og som regel er det ikke en vanskelig samtale i det hele tatt. Noen kommer alene til intervju, andre har med seg noen og begge deler har vist seg å resultere i ansettelser av fine, flotte folk som er klare til å jobbe. Du får ikke puter under armene, men du får tillit, rammer og et fellesskap som gjør at de fleste blomstrer i rollen sin her hos oss. Vi har absolutt ingen tro på utplassering, arbeidsutprøving eller sånt som ikke gir deg full lønn fra første dag eller skaper usikkerhet. Har du sagt du er klar for å jobbe, mye eller litt, stoler vi på at du mener det. Få har bevist det motsatte som tyder på at vi har knekt litt av koden for inkludering.
Så om du eller du noen du kjenner hadde passet som selger hos oss så ikke nøl med å sende inn en søknad! Følg også med på våre sosiale medier og hjemmesider der vi legger ut alle ledige stillinger. Vi er en ideell bedrift, så jo mer kunder vi får, jo flere tidligere rusavhengige kan vi ansette – alt går i potten for å skape enda flere arbeidsplasser. Og du, om du er nervøs for å sende inn søknad: hun som skriver dette sendte ikke inn en CV, men en tegning hun laga om det å ha hull på CVen…fire år senere er jeg fortsatt en stolt Medarbeider og får alltid litt gåsehud når jeg kjenner på det å være en del av noe så mye større enn meg selv.
Avdeling Renvask blir skilt ut av Medarbeiderne og vil stå på egne ben fra 1. desember 2023 som et eget selskap. Dette selskapet vil hete Renvasking AS (under etablering) og vil fortsette å være en inkluderende arbeidsplass for både folk med rusbakgrunn og andre som står uten jobb av ulike ekskluderende grunner.
Renvasking AS vil fortsette å levere utvask, husvask, kontorvask og trappevask som før med fornøydhetsgaranti.Renholdstjenestene vi leverer hos deg som allerede er fast kunde, vil fortsette som før og prisen vil være den samme. Renvasking AS og Medarbeiderne AS vil fortsette å ha et samarbeid på det sosiale oppdraget om en mer rusfri og et mer inkluderende arbeidsliv.Małgorzata Liss-Carlberg blir daglig leder og din kontaktperson i Renvasking AS.
Kontaktinfo frem til ny kontaktinfo er klar og etableringen av Renvasking AS er fullført – E-post: gosia@medarbeiderne.no. Faste og nye kunder vil fra 1. desember 2023 motta henvendelser, informasjon, oppfølging, service og faktura fra Renvasking AS.
I år feirer vi i Medarbeiderne 10 år. 10 år med rusfritt arbeid. I 10 år har vi bidratt til et mer inkluderende arbeidsliv og i 10 år har vi gitt tidligere rusavhengige jobb og en ny hverdag. Selv har jeg som skriver dette, jobbet her i snart 3 år og kunne ikke tenke meg en bedre arbeidsplass. I skrivende stund er vi nesten 40 ansatte med rusbakgrunn og stillinger ligger ute og vi søker flere. Men hvem var den aller første medarbeideren? Den som banet vei for oss andre? Det kan bare kalles et scoop at jeg fikk muligheten til å intervjue henne. For den aller første medarbeideren heter Silje.
SORGENFRI, SILJE OG KILDESORTERING
Men vi rykker tilbake til start, rettere sagt våren 2011. Chris Klemmetvold studerer statsvitenskap på NTNU i Trondheim og jobber med en skoleoppgave. Der han sitter i leiligheten titter han bort på alt av glass og metallemballasje som tyter ut av skapet og ideen kommer! For det burde vel være mulig og ansatte noen til å hente dette og kildesortere alt, for alle som har minst like mye i skapet som han har? Noen som virkelig trenger en jobb? ….. en rusavhengig? Han har ideen – nå mangler han bare en rusavhengig. Chris starter jakten. På gata i Trondheim står Silje og selger gatemagasinet Sorgenfri. Silje er da 25 år, har en lang CV med mye sesong arbeid bak seg, og selv om hun har et rusmisbruk som nå har eskalert, er drømmen om å gjøre noe større enn seg selv alltid der. Hun føler seg også veldig heldig som har en støttende familie selv om hun sliter med sykdommen avhengighet. Det er en sykdom som kan ramme hvem som helst. Sorgenfri gir en flott mulighet i en by der det på denne tiden ikke finnes så mange andre lignende tilbud for rusavhengige. Silje har lett for å komme i snakk med mennesker og når Chris kommer bort til henne går praten lett. Men Chris har større planer enn å bare kjøpe gatemagasinet.
PANTERNES OPPSTART
Om Chris hadde fordommer mot rusavhengige? Å joda – masse! Men heldigvis ikke nok fordommer til å ikke sette ideen sin til liv. De setter seg på en kafé for å bli kjent. Myter og fordommer knuses i takt med enda flere kaffekopper og de finner raskt ut at de har veldig lik oppvekst og bakgrunn. Dette får Chris til å skjønne hvor små marginer det er for hvem som blir rusavhengige og hvem som ikke blir rusavhengig. Det kunne like gjerne vært han som stod og solgte Sorgenfri. Silje forteller og Chris lytter. Han får lære seg masse om rus og Silje får gjøre det hun brenner for: lære andre om rusmisbruk. For Silje står rak i ryggen og gjemmer ikke bort den hun er. Hun sier noe jeg ikke kan glemme og vi alle burde huske: “Avhengighet er en sykdom, men man blir ofte heller behandlet som en kriminell”.
De kalte seg for Panterne og gikk dør til dør for å tilby seg å hente pant, glass og metallemballasje som ga jobb. Lønnen til Silje skulle betales i pengene fra panten og Chris ordnet med en tralle og lagde en rute. Så her startet tjenesten vår som i dag heter Henting. I skrivende stund har vi veldig mange ruter, nesten 3000 kunder og vi ruller ned i gatene med store kassebiler og henter mye mer enn bare pant, glass og metall. Det er umulig å ikke tenke på hvor langt vi har kommet når Silje og Chris sender meg bilder fra de første dagene i Trondheim. Og kundene var like positive til tjeneste da som de er nå. Å gå rundt å tilby denne tjenesten betyr jo også å stå frem som rusavhengig dør til dør, men det var aldri noen problem for Silje. Som hun så fint sier: “så frir det mye for din egen selvfølelse og kunne stå for den du er”.
FRA TRONDHEIM TIL OSLO
Som de fleste nok vet, så holder vi ikke til i Trondheim lenger. Men Panterne stod på og ble ganske raskt et AS. Etter hvert fikk de to til med på laget samtidig som Silje begynte planlegge å dra i behandling. Det var også rundt den tiden at Silje foreslo at de ansatte burde være helt rusfrie, og det er slik vi har det her i dag. Virksomheten ble lagt ned i Desember 2012 da en litt utslitt Chris flyttet til Oslo etter en hektisk periode med både skole og Panterne. Men heldigvis visste han godt at tjenesten han skapte var noe han ikke kunne la ligge. Så på`n igjen sommeren 2014! Denne gangen som Medarbeiderne! Men det vi alle vil vite: Hvordan går det med Silje i dag? I dag er Silje gift og bor på Gjøvik med ektemannen og hunden Elvis. Hun har jobbet litt for bla Bymisjonen, virker å ha det veldig fint og er på et helt annet sted i livet nå. Hun fremstår som veldig engasjert når vi prater om rus, behandling og ettervern. Det eneste Silje skulle ønske var annerledes er at hun gikk inn i LAR, noe hun ikke ville valgt i dag. Mange vet ikke så mye om det å være i LAR og det er derfor mye å lære fra de som er i det systemet. LAR er for mange en behandling uten en nedtrappingsplan og derfor føler mange som Silje seg litt fanget og uten full frihet. Det er mange som velger å dra til bla Spania der de kan dra for å få trappet ned og ha muligheten til å leve et liv uten LAR. Jeg håper virkelig vi tar opp mer diskusjonen rundt LAR og at vi hører på mennesker som Silje! Hun har mye på hjerte og forklarer det så bra.
På vegne av alle oss i Medarbeiderne vil jeg bare takke deg Silje for at du banet vei for alle oss andre. At du gikk dør til dør og viste hva tillit kan skape for rusavhengige, at du underviste Chris, men viktigste av alt: viste at dere ikke er så ulike. Sykdommen kan ramme hvem som helst, men takler du den som Silje… så tror jeg du klarer deg veldig bra!
I januar 2016 skrev jeg i innlegget Ut og få møkk på fingra om at jeg skulle gå inn med hud og hår for at Medarbeiderne skulle vokse. Da hadde vi to selgere, tre ansatte på rute og 270 abonnenter. Omsetningen i 2015 hadde vært på 329 000 kroner.
Jeg tok ett års permisjon fra konsulentjobben i Innoco for å gjøre selskapet klar for at en med ledererfaring kunne ta over. Ett år ble til fire.
I dag har vi syv selgere, 40 medarbeidere, 3000 abonnenter og en omsetning på 9 millioner kroner. Vi går omtrent i null i år og er det første selskapet med bare rusavhengige verdiskapere som gjør akkurat det.
I Medarbeiderne har vi skapt en god kultur for å komme på jobb og backe hverandre. Vi har få rusutfordringer og høy trivsel. De fleste som jobber hos oss er helt ferdige med ruslivet og de er stolte av å skape reell verdi for reelle kunder og betale skatt i stedet for å være på tiltak. De 77 siste kundene som har gitt oss tilbakemeldinger har gitt fem av fem stjerner.
Vi har bevist at mange av de som har vært på tiltak i mange år egentlig bare trenger å få tilbud om helt vanlig jobb. Noen tror at NAV betaler lønna og at vi syr puter opp under armene på folk.
Sannheten er det motsatte. Jobben vi gjør er med på å finansiere NAV. Bjørn Daniel på bildet til høyre hadde vært på «sosialen» i 18 år før han fikk innvilga trygd i 2017. Nå jobber han som sjåfør, vil ta utdanning og kvitte seg med trygda.
Slike historier har vi mange av, og vi er veldig stolte av jobben vi gjør.
Samtidig er jeg tilhenger av refleksiv ledelse. Jeg gikk inn i stillingen i den tro at jeg var den beste til å gjøre jobben. Refleksiv ledelse innebærer at man systematisk og regelmessig reflekterer over hvordan man har løst utfordringer og hvilke veivalg en har tatt og beslutninger en har gjort.
Som refleksiv leder oppdager man noen ganger at «den beslutningen tok jeg litt for seint», «nå reagerte jeg kanskje litt sterkt» eller «nå skjønner jeg at de opplever meg som utilgjengelig».
Når det blir kortere mellom disse øyeblikkene må en vurdere sin stilling. Det har jeg nå gjort.
Hvor stolt jeg enn er av det jeg har bidratt til – når jeg ble ansatt i 2015 var det under forutsetning av at jeg var den beste til å lede selskapet. Det er jeg ikke lenger helt sikker på, og jeg har derfor bedt styret starte arbeidet med å finne den beste personen til å ta over roret og løfte selskapet til nye høyder. Medarbeiderne skal finne en enda bedre leder og jeg skal gjøre noe annet.
Selv om dette er vemodig er jeg trygg på at det er en god beslutning både for meg og selskapet.
Jeg beholder min eierandel på 50 og kommer til å gå inn i styret. Jeg slipper på ingen måte taket i selskapet.
Vennene jeg har fått i Medarbeiderne blir på ingen måte kvitt meg selv om jeg skal jobbe et annet sted. Jeg er enormt stolt av dere og veldig glad i dere. Dere er de beste kollegene jeg noensinne har hatt.
Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal jobbe med, men tenker at jeg kan brukes til mye forskjellig. Jeg har lyst til å jobbe i et lite team med noe som er viktig og meningsfullt, og har behov for å utvikle meg faglig og lære nye ting.
Jeg står gjerne på scene og gir gjerne råd til folk som lurer på hvordan de skal sette igang en med å starte bedrift. Jeg liker godt å skrive og kan tenke meg en jobb hvor det å formidle historier er sentralt. Jeg har lyst til å jobbe et sted hvor vi ser de konkrete resultatene av det vi gjør.
Medarbeiderne har ansatt Kristin Dahle som daglig leder fra 15. april 2020 og jeg blir i selskapet som en ressurs for henne frem til 31. mai.
Jeg er på hyttetur med Medarbeiderne og det er natt til søndag. Nå har jeg det veldig bra, men i dag tidlig var jeg ganske gretten og lot det gå ut over kollegene mine.
Jeg hadde sovet lite, stått opp med feil ben, var sulten og redd for at noen skulle spise alt baconet før jeg fikk noe. Jeg lot tydelig irritasjonen min komme frem på en slik måte at alle følte seg truffet selv om ingen hadde gjort noe galt. Jeg var urimelig. Etter frokost innså hvor sur jeg må ha virka og fortalte det til en kollega. Hun lo av meg og sa det var fint at jeg så sjøl at jeg hadde vært urimelig. Etterpå tok jeg selvkritikk foran alle og det var godt. Jeg har tenkt at det er fordi jeg er leder at jeg har blitt flinkere til å se egne feil, men det er nok like mye på grunn av folka i selskapet jeg leder. Noe av det fine med å jobbe i Medarbeiderne er nemlig at det ikke jobber et eneste perfekt menneske her. Ingen er perfekte og ingen later som. De fleste er ganske åpne om det når de har det tøft og det gjør at det er lettere for oss alle å ha en dårlig dag. Det er lettere å være seg sjøl og det er ganske stor takhøyde.
Utsikt mot solnedgangen fra hytta Medarbeiderne har lånt til vår tolvte «Fullmånesamling». Vi har fullmånesamling (hyttetur) fire ganger i året og drar til forskjellige steder hver gang,
Overskudd
Det gir overskudd å jobbe i et fellesskap hvor jeg føler at en blir sett til tross for at jeg er en av lederne. Det er ganske flatt og vi har en ganske løs tone. Det spøkes mye og de fleste sier ifra om ting de opplever som ugreit ganske direkte med en gang. Noen ganger kan jeg sjøl være streng, og noen ganger er jeg for streng. Jeg har kolleger som er flinke til å si ifra når det skjer. I arbeidsmiljøutvalget forrige uke fikk jeg klar beskjed om at enkelte tekstmeldinger jeg sender til ansatte oppleves som krasse og kommanderende, spesielt når de kommer utenfor arbeidstida. Det føles rart å skrive om dette på nett, men det er også både befriende og skjerpende. Jeg er ikke perfekt jeg heller og det er godt å slippe å late som. Når jeg skriver det her blir jeg forhåpentligvis flinkere.
Noen dager lurer jeg på hvorfor jeg ikke har en «vanlig» jobb i stedet for å ansette folk som har slutta med rus. Det er jo ikke bare plankekjøring. Som gründere møter vi på situasjoner som virker håpløse og rusproblematikken legger til en ekstra dimensjon. Enkelte medarbeidere sprekker og klarer ikke komme på jobb. Andre gang er det lovende kandidater som ikke dukker opp på intervju. Enkelte dager preges av interne konflikter eller uro, mens andre dager heldigvis preges av samhold. I dag har vært en slik dag. Andre dager får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg ikke skjønner hvordan jeg kunne tenke slik. Det er de dagene hvor alle gjør det de skal og det ringer nye kandidater som har blitt rusfrie og har lyst på jobb. Noen sier at Medarbeiderne har betydd en ny start og at de kan være på «rett side» av loven og andre skillelinjer. Andre medarbeidere sier de helt sikkert hadde vært tilbake i ruslivet hvis de ikke fikk jobb. Det betyr veldig mye.
Gudrun på kontoret har stålkontroll på fakturering, oppsigelser, kundereskontro, betalingsoppfølging, tilbakebetalinger, arbeidskontrakter m.m.
Lov å skryte Når en først er igang med å være ærlig må det være lov til å skryte også. I dag stilte jeg kollegene mine spørsmålet «Hadde vi trengt mer fellesskap og samhold i Medarbeiderne?». Svaret på det spørsmålet vil alltid være ja, men det kom også tydelig frem at vi allerede har et fellesskap. Et fellesskap av folk som tror på visjonen om å vise verden at folk som har slutta med rus kan jobbe, og som står sammen om å hjelpe hverandre med akkurat det.
Også går det bra økonomisk Så langt i år har vi et positivt dekningsbidrag på 1. Det betyr at vi har tjent 1 mer enn vi har brukt. Vi går i balanse. April var første måned med overskudd og i mai ble overskuddet betydelig. Det gjenstår å kontrollere for noen utgifter som øker nå fremover blant annet pga. lønnsøkninger, men straks er vi den første bedriften i Norge som i hovedsak ansetter folk som har slutta med rus og går i balanse. Overskuddet skal brukes på å skape flere arbeidsplasser. Nå gjør vi investeringer i både mennesker og i en ny IT-løsning som gjør at de neste månedene sannsynligvis vil bringe underskudd, men på sikt vil dette gjøre virksomheten mer solid og gjøre det mulig å vokse uten å skrangle mer enn vi tåler. Når voksesmertene gjør for vondt er det nemlig krevende både for de som er ute og gjør jobben og oss som koordinerer og har ansvar. Akkurat nå opplever vi en litt krevende vekst, men de harde tallene er inspirerende når en tenker på hva som ligger bak.
Salgsteamet har det siste året hele tida levert litt bedre enn styret har klart å forutse.
Vi betjener nå over 2200 (straks 2300) faste abonnenter med fast månedlig henting av avfall til kildesortering og har oppdrag på Flytt og Sjau hver eneste dag, med to uker frem i tid booka i kalenderen. Det kan være lurt å ringe Gisle i dag hvis du trenger flytting om en måned. Hele 30 medarbeidere med rusbakgrunn har nå en jobb å gå til, betaler skatt og bidrar med viktig og meningsfylt arbeid. Noen jobber med salg, noen er sjåfører, noen bærer møbler, noen henter avfall, noen luker, noen sorterer klær til gjenvinning, noen fakturerer og noen gjør klar campingbiler.
Denne utsikten kan du våkne til hvis du leier en av Cabin Camperne vi jobber med å klargjøre.
Mange medarbeidere løser utfordringer for hverandre underveis og fikser alt fra punkterte dekk til misfornøyde kunder uten at ledelsen trenger å involvere seg. Det er et symptom på at vi har selvstendige og ansvarlige medarbeidere, og at vi er blitt et mer modent selskap enn vi var. Vi er etterhvert blitt en liten bedrift som kan og gjør mye forskjellig uten at vi har spredt oss alt for mye. Vi vokser sakte men sikkert. De fem første månedene i år har vi omsatt tjenester for 3,2 millioner, og vi ligger 532 000 foran budsjettet vårt. Akkurat nå spår jeg at vi i 2019 kommer til å nå en omsetning på 8 millioner og betale ut omlag 5 millioner i lønn til folk som har slutta med rus. Det har vi grunn til å være stolte av!
De som jobber hos oss nå har vært ansatt hos oss i tilsammen 8413 dager.
I neste blogginnlegg skal dere få høre mer om det vi lærer underveis om hvordan vi jobber med å rekruttere, bygge opp og beholde folk som har slutta med rus. Der har vi fortsatt mye å lære. Følg oss gjerne på Facebook.
Hilsen Chris Klemmetvold
Morgengretten gründer med stort forbedringspotensiale
