av Medarbeider Nina

Vi medarbeiderne har nå vært på vår første studietur. Med støtte fra Ferd sosiale entreprenører og Franzefoss dro vi til Italia, nærmere bestemt Rimini, for å besøke det anerkjente men for mange av oss ukjente behandlingsstedet San Patrignano.

Vi var 10 spente medarbeidere som dro avgårde, heldigvis noen mer reisevante enn andre, og ingen med utprega flyskrekk. Vi hadde en trivelig reise og det var morsomt og hyggelig å bli bedre kjent med mine nye medarbeidere.

Etter en lang reise ned, og en god natt søvn  for de fleste av oss, møtte vi opp til avtalt tid utenfor porten til dette lukkede samfunnet.

Vi ble  fantastisk godt tatt i mot av Sarah fra Skottland og Danny fra Namibia.

 

 

Sarah og David har begge bodd og arbeidet på San Patrignano i over to år for å bli rusfrie. Nå skal begge snart reise hjem til henholdsvis Skotland og Sør-Afrika.

 

Sarah og Danny fortalte en god del om seg selv, og en del om behandlingstilbudet.  De hadde begge vært der i ca. 2 år og Sarah nærmet seg sin avslutning.

 

Danny vet ikke akkurat når han er ferdig, da behandlingen har tatt noe lengre tid for han. Behandlingsforløpet er individuelt. Han har blitt mentor, som er et stort og viktig steg for beboerne. Mentorordningen går ut på at de rusavhengige får hjelp fra de som har vært der over lengre tid (dette er individuelt), de bor sammen og er sammen på jobb og etter jobb.

 

Det er for eksempel den nye som skal velge hva slags aktivitet de ønsker å gjøre på kvelden, de kan velge mellom å se en film i “stua” hvor det er plass til ca. 1500 stk foran en kinoskjerm, skrive et brev eller være med på fotball eller annen trening.

 

Poenget er at en del av det å friskne til fra usunne og dårlige mønster, er å kunne ta valg. Spesielt for jenter, er det vanskelig å velge en aktivitet for seg selv og stå for den, mange av oss har hatt for vane og la andre velge for oss.

 

Å bli veiledet, og ha tillit til andre er noe som kan ta mer tid for enkelte, og det kreves mye tålmodighet fra den som er mentor, så den dagen du er mentor, har du jobbet mye med deg selv, både i terapi hos de som jobber der og ikke minst i samfunnet du lever i.

 

Mye av behandlingen består i å bli et produktivt medlem av samfunnet, altså å lære seg å jobbe og alle sidene ved det. «SanPa» legger også stor vekt på at beboerne skal få tilbake gledene sine, interessene sine, og eventuelt finne nye. De legger vekt på trim, trening vel så mye som trivselen i musikk. De jobber med traumene sine, sorgene sine og følelsene sine. Det er tydelig å se at beboerne har fått tilbake livsgnisten sin, engasjementet sitt og mestringsfølelse.

 

Vi visste at de produserer vin der, og noe ost og at de hadde noen andre håndverk. Men at de drev et helt samfunn var nesten litt overveldende.  Her finnes alt fra sykehus til bakeri, pizzeria, stall, hundegård, fotballbane og vinkjeller. Flere av de som har barn, har barna sine boende sammen med seg og de lever så normalt som mulig,  og går i barnehage og skole, der inne.

 

Thomas og Morten synes det er litt komisk at en behandlingssted produserer vin.

 

Det er sant at de i mange år kunne velge å ta et glass vin til lunsj og middag, men dette sluttet de med for i underkant av 1 år siden. Konspirasjonsteoriene har vært mange blant beboerne. Har de tatt bort dette valget pga. økonomi eller for å gjøre oppholdet hardere?

 

Slike type spørsmål var det mange av i denne overgangsperioden,  men nå hadde de slått seg til ro med denne nye regelen; ikke vin til maten, og de smaker heller ikke på vinen de produserer og selger i stor skala til flere deler av verden.

 

Mitt ubesvarte spørsmål til dette er om ledelsen kanskje har innsett at alkohol er et rusmiddel og at beboerne kanskje får det bedre uten dette valget?

 

Sarah og Danny fortalte om han som grunnla stedet i 1978. En velstående mann med et godt blikk og et enda bedre hjerte. Vincenzo Muccioli hadde sett at det var mange som slet med konsekvenser av rusmisbruk og alkoholisme, og at samfunnet og staten ikke gjorde noe for å hjelpe denne gruppen mennesker.

 

Han begynte å prate med de som bodde på gata, for så å ta de med seg hjem og gi de mat, en dusj og en god natt søvn. Det var den spede oppstart på et rehabiliteringssenter som har hjulpet tusenvis av mennesker som samfunnet ellers hadde gitt opp.

 

I dag har «SanPa» omtrent 1300 beboere. Omlag 25 000 rusavhengige har fått hjelp i løpet av årenes løp. Vi som var på besøk ble selvfølgelig nysgjerrige på hvilke resultater de kan vise til, da vi vet at det er lett å være rusfri i behandling, og at utfordringene står i kø når man skrives ut.

 

Monica på kontoret hadde svar på våre spørsmål og mer til. Hun fortalte om en brukerundersøkelse de hadde i 2005, som et universitet i Italia hadde utført på oppdrag. Den viste at 72 av de som hadde gjennomført behandlingen var rusfrie og godt integrert i samfunnet fire år etterpå.

 

Skeptiske som vi er spurte vi selvfølgelig om de kunne lyve på seg rusfriheten, og svaret var at de tar hårprøver for å avdekke eventuelt rusbruk.

 

Praten gikk lett, mellom oss og Danny og Sarah,  slik den ofte gjør når likesinnede treffes. Gleden var ekstra stor da vi kom til trykkeriet, da vi ble introdusert for den eneste norske beboeren. Han fortalte om sin vei, og hans jobb ved trykkeriet.  Han hadde vært der i litt over ett år og har ca. 2 år igjen av rehabiliteringen.

 

En av de norske som bor på San Patrignano forteller om hvordan det er å jobbe på San Patrignanos egne trykkeri.

 

En av tingene som var overraskende med SanPa var at alle som bor der er uten annen underholdning enn bøker og filmene som vises hver kveld i stua. Godteri, røyking, mobiltelefon og Netflix er fy. Man har tid til å skype eller skrive brev via internett en gang i måneden.

 

Dette, sammen med det at man aldri er alene, kan virke helt absurd, men SanPa har resultater å vise til som kanskje forsvarer det strenge regimet?

 

Vi spurte om dette kostet den norske stat noe, og han svarte nei det gjør det ikke, det betaler seg delvis selv, ved beboernes enorme arbeidsinnsats og ved frivillige donasjoner.

 

En dag i samfunnet der inne er over gjennomsnittet lang og de har lite tid for seg selv.  De står opp og spiser frokost i den store matsalen før arbeidet starter.

 

Her spiser 1300 mennesker lunsj hver dag. Det går i risotto, pasta og lasagne. Beboere på SanPa har ikke tilgang på sjokolade eller annet snop under oppholdet.

 

Vi var innom håndtverksavdelingen, hvor det var produksjon av alt fra vevde tepper til skjerf, sjal, pledd o.l. Mange satt med symaskiner og sydde klær.

Mye av det vi så og hørte om var jobb. Beboerne jobber beinhardt i alle avdelingene ved San Patrignano, fra morgen til kveld, 6 dager i uka. Og vi måtte jo spørre, for hva skjer når de kommer ut, om de ikke har jobb da?

Det vet jo vi mye om i Medarbeiderne, det fører ofte tilbake til rus og elendighet. Men her har  de har de tenkt på dette også så de får ikke reise herfra før de har et sted å bo og en jobb. Det er selvfølgelig lettest for de som er bosatt i Italia, men de bistår også våre nye venner fra Skottland, Namibia, Norge og de øvrige som ikke hører til i Italia.

 

Vår nye venn fra Norge kom bort til oss i lunsjen for å spørre om hva vi driver med i Medarbeiderne og om det er mulighet for han og få jobb om 2 år. Vi ga han selvfølgelig noen visittkort og oppfordret ham til å ta kontakt når han er hjemme i Norge igjen.

 

Her står vi på høyden rett over vinkjelleren med god utsikt over San Patrignanos egne vinmarker.

 

På dag to av turen gjennomførte vi en workshop på hotellet hvor vi ble enig om følgende:

• Vi må bli flinkere til å løse opp i uenigheter og konflikter med en gang – på «SanPa» er de veldig flinke til å ta tak i ting med en gang
• Vi må bli flinkere til å spørre hverandre når noen har det vanskelig
• «SanPa» er flinke til å gi tydelige ansvarsområder til enkelte som er klare for det – der kan vi bli flinkere i Medarbeiderne
• Vi bør invitere kandidater til arbeid i Medarbeiderne på minst én sosial aktivitet før de ansettes, og deretter gjøre noe mer ut av ansettelsen etter at har begynt slik at man blir bedre kjent
• Vi bør få til flere egenorganiserte aktiviteter utenom arbeidstid, sånt som svømming, klatring, film, shuffleboard, bordtennis, snooker, gokart og kino
• Det kan være fint å ha en fadder, men terskelen for å bli fadder og ha fadder bør gjøres så lav som mulig – kanskje en kaffekopp kan være en bra start?
• Vi bør være mer direkte og ta av oss silkehanskene når folk har rusatferd
• Vi ønsker oss ikke en fadderordning hvor man blir fotfulgt
• Vi ønsker ikke å bli som et terapeutisk samfunn eller begynne med «behandling»
• Vi ønsker at alle medarbeidere skal ha full ytringsfrihet, alenetid, pauser og fritid
• Vi bør ha en fast middag med jevne mellomrom – kanskje dette kan være en fin arena for å presentere nye medarbeidere?

 

Vi takker Ferd og Franzefoss for at de gjorde denne turen mulig for oss. Vi tok med oss det vi trengte fra denne turen og la igjen det vi ikke trengte.

Nå står vi enda sterkere i vårt budskap om at vi skal vise verden at rusavhengige som har slutta med rus, kan jobbe!

Vi ansetter bare folk som har slutta med rus – les annonsen nøye!

— Hei, du har kommet til Medarbeiderne. — Hei. Jeg ringer om den sjåførjobben på Finn… — Ja, god dag! Så bra du ringer. Har du rusbakgrunn? — Hæ? — Ja, altså, har du brukt narkotika noen gang? — Neinei. Det har jeg aldri gjort! — Ah, ok, så du er alkoholiker? — Neinei, sånt har jeg aldri hatt noe problem med. — OK. Det er bra for deg. Men da kan du nok ikke jobbe hos oss. Vi ansetter bare folk som har slutta med rus. — Hæ? — Ja. Vi er et selskap som bare ansetter folk som har slutta med rus. Si meg, har du lest annonsen? — Ja, eh, nei, jeg tenkte bare jeg skulle ringe — Har du lest overskriften? — Altså… — Det står «Har du rusbakgrunn» i overskriften. Jeg skal gi deg et tips. Når du søker jobb er det viktig å alltid lese stillingsannonsen godt før du søker. Jeg ønsker deg lykke til videre med jobbsøking! Dette er en telefonsamtale vi må ha flere av hver eneste gang vi lyser ut en stilling på Finn.no eller NAV.no. Medarbeiderne har for tiden ledig stilling som flyttesjåfør i fast 100 fast stilling og ledig ambadsadørstilling med arbeid tre kvelder i uka.

Søk her innen 31. oktober eller ring på 48113293 hvis du lurer på noe om jobbene.

LES OM JOBB I MEDARBEIDERNE

Lyden av rusfritt arbeid – Morten lager musikk av hverdagen

Vi oppdager stadig nye talenter hos medarbeiderne våre. En av selgerne våre, Morten, har gjort opptak av lydene vi lager når vi henter avfall hos 1600 husstander og laga musikk av det. Vi er stolte av å presentere LYDEN AV RUSFRITT ARBEID. (Skru på lyden)

Jeg har nylig skrevet en masteroppgave om ettervern i rusbehandling (Wikli, 2018). Dette er en kvalitativ studie hvor jeg gjennom intervju av tidligere rusmisbrukere har forsøkt å finne suksessfaktorer som kan bidra til å opprettholde rusfrihet over tid.

Jeg har kommet frem til fem suksessfaktorer: (1) ansvar, (2) trygghet, (3) normalisering, (4) bevisstgjøring av tanker og følelser i hverdagen og (5) tid, hvor tid er en overordnet suksessfaktor. Disse suksessfaktorene er del av en prosess, og som jeg i det videre vil vise er både kompleks og tidkrevende. Bedriften Medarbeiderne er et eksempel på en del av denne prosessen.

Jeg ønsker å trekke frem Medarbeiderne i denne sammenheng fordi deres måte å arbeide på og deres visjoner og verdier i stor grad er sammenfallende med resultatene fra min studie. Jeg vil kort forsøke å vise hvordan suksessfaktorene fra min studie kommer til syne i et konkret eksempel, en norsk bedrift som kun ansetter tidligere rusmisbrukere. Jeg har blitt bedt av Medarbeiderne om å skrive denne teksten og kunnskapen jeg har om bedriften kommer fra møter og samtaler med dem, samt internett og Medarbeiderhåndboken de selv har laget.

Suksessfaktoren ansvar har i min studie blitt delt inn i to underkategorier, brukerens ansvar for seg selv og hjelpernes rolle og ansvar. Å ta ansvar for seg selv er en viktig del av det å ta tilbake kontroll over eget liv og er med på å gi mestring og videre tro på at en kan mestre et rusfritt liv, mestringstillit. Hjelpernes rolle er å være trygge, forutsigbare og veiledende, men samtidig å utfordre. Medarbeiderne har ansvar som én av sine tre grunnverdier. Mens det i min studie er fokus på å ta ansvar for hele livet, er det hos Medarbeiderne snakk om et mer spisset ansvar.

Det vil si at ansvar i Medarbeiderne handler om et bevisst veivalg, både om å ta ansvar for en selv og de en er glade i, men hovedsakelig et ansvar i arbeidssammenheng, å vise at en kan og ønsker å jobbe. Dessuten er det i Medarbeiderne en viktig del av å ta ansvar å innrømme feil og ta konsekvenser av ens egne handlinger. I medarbeiderne ligger det også et ansvar hos ledelsen i bedriften. Tydelighet, å legge til rette for en sosial og inkluderende arbeidsplass, og konstruktive tilbakemeldinger er viktige elementer fra ledelsens side og dette kan ses i sammenheng med hjelperens rolle og ansvar i min studie. Suksessfaktoren trygghet ble i min studie delt opp i underkategoriene rammer og tilhørighet. Rammer kan gi trygghet i form av fysiske trygge rammer, for eksempel et trygt sted å bo, men også rammer i form av regler og konsekvenser som kan være en slags veiledende faktor for adferd.

Rammer er den andre av Medarbeidernes tre grunnverdier og handler om grenser og konsekvenser. Medarbeiderne trekker frem tydelighet når det gjelder hvordan en har det og hvordan en ønsker å ha det, men også tydelighet når det gjelder struktur, kjøreregler og fraværsreglement på arbeidsplassen. Det er en forventning om rusfrihet, å være presentabel og å gjøre godt arbeid. Tilhørighet er en annen side av suksessfaktoren trygghet i min studie og handler om hva det har å si å føle at en er en del av samfunnet, ha betydningsfulle andre rundt seg, venner, familie, kolleger. Medarbeidernes tredje grunnverdi handler om nettopp dette, og de kaller det fellesskap, at en ikke er alene. Dette kommer frem gjennom at en står sammen om å være rusfri, men samtidig også ufriheten som knytter seg til rus. Felleskap handler om å være snille med hverandre, be om hjelp når en trenger det og hjelpe andre ved behov.

Normalisering er en tredje suksessfaktor i min studie og den deles opp i underkategoriene praktisk dimensjon og sosial dimensjon. Den praktiske dimensjonen av normalisering handler blant annet om betydningen av å ha noe å gå til, enten arbeid eller en aktivitet som gir mening og en opplevelse av å være en del av samfunnet og gjøre som ”alle andre”. Bedriften Medarbeiderne handler om nettopp dette. En av de største utfordringene hos tidligere rusmisbrukere er at det kan være svært vanskelig å få arbeid etter mange år med rus og destruktiv adferd. Medarbeidernes visjon er å vise at det går an, at tidligere rusmisbrukere kan være gode arbeidstakere.

De ønsker å vise verden hvordan tidligere rusavhengige kan bli ressurssterke arbeidstakere hvis de får fellesskap, ansvar og rammer. Medarbeiderne er en bedrift som ikke ønsker å sy puter under armene til sine arbeidstakere, men som behandler de som normale mennesker. Den sosiale dimensjonen av normalisering handler om å ha et sosialt nettverk. Venner, familie og kolleger kan være en viktig del av en slik sosial normaliseringsprosess. Medarbeiderne har fokus på det sosiale på arbeidsplassen slik at flest mulig skal trives og ha det godt når de er på jobb. På denne måten er Medarbeiderne en viktig del av en såkalt normaliseringsprosess.

Bevisstgjøring av tanker og følelser i hverdagen er en fjerde suksessfaktor i min studie. Her er det både fokus på de vanskelige tankene og følelsene, men også de positive tankene og følelsene, som kan være vel så ukjente og utfordrende. Hos Medarbeiderne jobber det kun tidligere rusmisbrukere og det er derfor naturlig å ha klare kjøreregler på hva en skal gjøre om en medarbeider kommer på jobb i ruset tilstand. Det er også viktig med åpenhet og takhøyde når det gjelder tanker om rus. Å opprettholde rusfrihet over tid er med andre ord en kompleks og tidkrevende prosess. Tid blir i min studie beskrevet som en overordnet suksessfaktor. Det er viktig å understreke at tiden ikke er virksom i seg selv, men den må fylles av virksomme faktorer, altså suksessfaktorer. Siden tid er en strukturerende suksessfaktor, som ligger til grunn for at andre suksessfaktorer skal virke, blir det viktig å også eksplisitt omtale og beskrive tid som faktor.

Om man ikke gjør det, vil en beskrivelse av andre faktorer som også er avhengig av tid, faktisk ikke være fullstendige beskrivelser. Medarbeiderne er, som nevnt innledningsvis, en del av en større ettervernprosess, men samtidig også en prosess i seg selv. Figuren under gir et bilde på en kompleks og tidkrevende prosess. Illustration av en Medarbeider-prosess og de ulike elementene som hører til, både hos medarbeideren og ledelsen. Fra et planleggingsmøte hos Medarbeiderne i september 2018.

 

Avslutning

Jeg har med dette forsøkt å vise hvordan bedriften Medarbeiderne arbeider med tidligere rusmisbrukere og hvordan de kan stå i arbeid og gjøre en god jobb, altså deres arbeidsmetode, og hvordan dette sammenfaller med suksessfaktorer som jeg, i min studie om ettervern i rusbehandling, har kommet frem til. Medarbeiderne ønsker å lage en slags håndbok som beskriver deres metode slik at konseptet kan kopieres og flere bedrifter kan gjøre det samme. Dessuten vil det gjøre det enklere for bedriften selv å ekspandere. På den måten kan dette bidra til at flere tidligere rusmisbrukere får mulighet til å komme i arbeid og har større sjanse for å opprettholde rusfrihet og leve et godt og verdig liv.

 

Kilder

• Medarbeiderne. Medarbeiderhåndbok.
• Wikli, L. (2018). ”Det eneste du må forandre er alt.” Ettervern i rusbehandling – suksessfaktorer i et brukerperspektiv. (Mastergradsavhandling). Oslo: VID Vitenskapelige høgskole.

Vil du bidra til rusfrie arbeidsplasser? Sjekk ut våre tjenester:

• Fast henting av glass- og metallemballasje og mye mer på trappa hver måned
• Flytting, sjauing og avfallskjøring
• Fast henting av pant og mer på jobb

Vil du bidra? Vi søker studenter og forskere til spennende samarbeid

Medarbeiderne er et lite selskap som bare ansetter mennesker med rusbakgrunn. Vi tilbyr private husstander abonnement på en abonnementstjeneste som bidrar til enklere kildesortering ved at vi henter pant, glass- og metallemballasje m.m. på trappa en gang i måneden. I tillegg bygger vi opp et lite flyttebyrå. Vi har tidligere hatt stor nytte av å samarbeide med studenter og forskere. Det var en student som bidro at vi valgte å bygge oss opp med et profesjonelt image samtidig som vi valgte å være tydelige på at vi er til for å skape arbeidsplasser fort folk som har slutta med rus. Studenter har laga film for oss, tatt bilder, kartlagt kundetilfredshet og mye mer. Men nå er det alt for lenge siden! Her er eksempler på hva vi kan tenke oss hjelp med:

• Tjenestedesign: Hva har folk under kjøkkenbenken? Hvordan kildesorterer de? Hvordan oppbevarer de? Hva kan de og vet de? Hvor er flaskehalsen? Kildesorterer de bare litt, og glemmer resten? Hva skal til for at tjenesten blir mer praktisk?
• Digital markedsføring: A/B testing av Facebookkampanjer, landingssider for kjøp av abonnement, video eller bilde? Fokus på tjenesten og kunder eller menneskene som jobber hos oss?
• Antropologi: Er Medarbeiderne litt som en indianerstammne? Hvordan og hvordan ikke? Hvordan kan vi bygge fellesskapsfølelse og bedre ytringsklima i Medarbeiderne?
• Sosionomi: Hva er det våre medarbeidere opplever at skal til for å holde seg rusfri, og hvordan kan kollegene bidra til dette?
• Videoproduksjon: En film som markedsfører flyttefirmaet vårt?
• Pedagogikk: Hvordan foregår opplæring av nye medarbeidere? Hvordan kan opplæringen forbedres?
• Foto. Utfordring: Kan slit og glede fanges på lerret?
• Logistikk: Hvordan kunne en lønnsom on-demand-tjeneste for kildesortering fungert?

Videre kan vi åpenbart finne interessante oppgaver/samarbeidsdprosjekter for folk innenfor bedriftsøkonomi, salg og markedsføring, kriminologi, statsvitenskap og mye mer.

Dette er bare eksempler. Hva har du lyst til å gjøre? Ta kontakt og fortell oss det!

Vi er interessert i å bidra i alt fra semesterprosjekt til PHD. Ut over dette er Medarbeiderne allerede i gang med et prosjekt i samarbeid med forskere ved OsloMet om «Medarbeidermodellen». Prosjektet har som mål å Vi kan tilby

• Du får bli kjent med mennesker i en spennende organisasjon
• Du får en reell case å jobbe med, hvor det du gjør er viktig for oss
• Kontorplass i trivelig miljø
• Vi bruker tiden vår på deg
• Knekkebrød og brødskiver
• Bordtennisbord
• Masse kaffe

Ta kontakt! Daglig leder Chris Klemmetvold chris@medarbeiderne.no Tlf. 481 13 293

Han er utdannet konditor og han har drevet egen delikatesse-butikk

Gisle bor på Bislett og er trebarnsfar med bikkje og motorsykkel. Nå har han tatt fast arbeid i Medarbeiderne for å bli med på å løfte tjenesten Lei en Medarbeider til nye høyder. Han er utdannet konditor og han har drevet egen delikatesse-butikk. De siste 15 årene har han jobbet som daglig leders høyre hånd med tittelen salgs og markedssjef med ansvar for distribusjonen hos Baker Brun i Oslo.

«Jeg har lyst på nye utfordringer og finner det viktig og riktig at Medarbeiderne har fokus på å få tidligere rusavhengige i arbeid.»

Baker Brun er et middels stort bakeri og Gisle har tatt del i samtlige oppgaver i den daglige driften – fra å kjøre brødbil til og lande avtaler med kunder. Dette er en jobb preget av høyt tempo med daglig leveranse til blant annet flere av byens restauranter og personalrestaursanter.

«Jeg ser på jobben som driftsleder i Lei En Medarbeider som en fin mulighet til å få være med å gjøre en jobb litt utenom de vanlige!»

«Vi er utrolig heldige som fant Gisle. Han er valgt blant veldig mange søkere på stillingen som driftsleder og jeg håper han blir fornøyd med hverdagen hos oss!»

– Chris Klemmetvold   Hva skal barnet hete? I tjenesten som vi i dag kaller «Lei en medarbeider» tilbyr vi flytting og avfallskjøring, men klipper også hegg, river en og annen vegg, steker vafler og mye annet. Det begynte med at vi hadde medarbeidere som trengte mer arbeid og kunder som hadde uløste oppgaver. Vi slo to fluer i en smekk og lanserte tjenesten Lei en medarbeider. Men bør den egentlig hete Flytterne? Skriv i kommentarfeltet hva du mener!

Medarbeiderne is a small company employing only people with a former history of drugs or alcohol. The workers are hired on normal contracts with ordinary salary. We believe that trusting people builds loyalty and that the positive effect of actually giving people a contract so they can perform as workers and generate value is better than receiving government compensation for work training. We believe many people that are able to sustain a job position are in work training for way to long time.

 

So. What do we do?

In Norway, most municipalities only pick up certain types of waste from households. Therefore, certain types of waste are not being effectively recycled. We offer a subscription to private households and companies for picking up and removing small electrical waste materials, glass containers and metal packaging on a regular basis.

A sales team visits 100-200 households every week to tell them about our simple recycling service with monthly pickup of glass, metal, bottles, electronic waste and old clothes. The subscribers than receive an SMS the day before pickup and put the waste on their doorstep. Everything is brought to recycling by workers who quit drugs and want to work instead.

 

Why?

According to Norwegian Institute of Public Health (FHI), Norway has about 7 000–10 000 intravenous drug users. The figure remains stable. Each year hundreds of people take the difficult leap from drug abuse to sobriety, and many of them want to establish a normal life.

Having a job is an important part of this goal. But, these people often face a system that does not give them any real chance to re-establish themselves in society. The goal of our business is to create ordinary employment for people who have a history with drugs. In the long term, we also want to cure prejudices and show other employers that an impeccable CV does not necessarily ensure that the right person gets the job.

To quit using drugs requires a lot. People who successfully have put their drug abuse in the past possess resources that we want to emphasize. By trusting people with a history of drug abuse and giving them responsibility they grow confidence and experience the benefit of loyal and talented employees who want to help the company succeed. We also offer our customers a convenient service, while they get to support a good cause at the same time. In addition to the recycling service we are building a relocation service.

Stolthet og sannhet – innsiden av en bedrift bygget på rusfrihet

Det er det folk sier. Fordi det ser bra ut. På utsida. Vi kommer alltid til å presentere de positive tingene utad. De tingene vi er vi jo stolte av. I dag fikk vi for eksempel denne tekstmeldingen fra en kunde. Vi er stolte av at vi allerede i år har samla inn 51 tonn glass- og metallemballasje og betalt ut 985 000 kroner i lønn til flinke medarbeidere med rusbakgrunn. Vi har banka på 4 174 dører, gjennomført 2 161 salgssamtaler, solgt 538 abonnement og vokst fra 1054 til 1440 kunder bare på seks måneder. Vi er veldig stolte av at vi sakte men sikkert nærmer oss å være norges første bedrift som bare ansetter tidligere rusavhengige og går i overskudd. Vi er stolte av at vi klarer å bevise at tidligere rusavhengige kan jobbe!   Men… Når folk sier «Så bra det går!» svarer vi «Joda…» med en bismak. Kundetallet øker fordi salgsteamet leverer solid. Vi har aldri før møtt selgere med slik ryggrad. På innsida av selskapet er det likevel opp og ned hver uke. Bare i år har det vært flere oppsigelser. Det har vært fantegang (medarbeidere som bare blir borte for oss) og det har vært rus. Det er tøffe tak og tøffe samtaler.

Det er ikke alltid vi får det til…

Det blir noen drøftelsesmøter og konvolutter med kjipe budskap. Noen ganger kommer vi til punktet hvor vi må si at her – akkurat her – her stopper vårt ansvar. Nå får vi det ikke til. «Nå kan vi kjøre deg til avrusning. Hvis du ikke ønsker det har vi prøvd det vi kunne». Noen ganger vet vi at å avslutte et arbeidsforhold bare vil føre til mer rus. Samtidig kan vi ikke ha rusa kolleger. Også sitter vi igjen etter arbeidsdagen med den følelesen. Følelsen av «Hva skjedde nå? Hvorfor fikk vi ikke til det her? Hva kunne vi gjort annerledes?» Vi tenker at nå bør vi lære noe av dette. Vi lærer noe hver gang, men ofte først når vi har fått det på avstand. I februar fant vi ut at vi måtte lage rusreglement. Medarbeiderne er enige om at de ikke ønsker å ha kolleger som ruser seg. I mai fant vi ut at vi på nytt må se med kritisk blikk på hele måten vi jobber på. I juni har vi laga tankekart som illustrerer metodikken vår og i august skal forskere og tjenestedesignere hjelpe oss med å systematisere hva vi gjør og hva vi burde gjort men ikke gjør godt nok.

Hvordan får man egentlig folk som har slutta med rus til å fungere i jobb?

Det er selvfølgelig at det å bare ansette folk med rusbakgrunn gir utfordringer. For oss er det like selvfølgelig som at vi skal gjøre det. Vi skal gjøre det fordi mange – overraskende mange – får det til. Også folk som selv har rusbakgrunn møter sine egne fordommer i døra noen ganger når de ser nye medarbeidere som presterer bedre enn de hadde forventa. Det skal vi gjøre til våre egne fordommer forvitrer. Og så skal vi fortsette til dine fordommer forvitrer. Her er det folk som tør, vil og kan møte i tide, jobbe, bidra, være ressurser og løse problemer. Vi har folk som har slutta å ruse seg, vil betale skatt og tilogmed gjøre det lille ekstra som gjør kunden ekstra fornøyd.   Det er derfor vi får slike tilbakemeldinger:

• Gi oss feedback
• Tegn abonnement
• Bestill flytting og avfallskjøring
• Lik oss på Facebook
• Svar på vanlige spørsmål

Jeg heter Bjørn Gunnar og er nettopp konfirmert. Nå er jeg på arbeidsuke i Medarbeiderne. Jeg har fått i oppgave å være litt intern journalist.

Svare på følgende spørsmål

1. Hvorfor ville du på arbeidsuke i Medarbeiderne? Jeg ville arbeide i Medarbeiderne fordi jeg syntes det hørtes spennende ut å jobbe med tidligere rusavhengige og jobbe utenfor hjemmebyen Elverum.

 

2. Hvordan er det å jobbe med tidligere rusavhengige? Jeg synes det er kult og morsomt, fordi alle her i Medarbeiderne er litt tullete, morsomme og kule på sin egen unike måte.

 

3. Er det noe du er overraska over? Ja, jeg er litt overraska over hvor godt alle medarbeiderne jobber sammen. Jeg trodde at det var litt krangling mellom medarbeiderne

 

4. Spør en valgfri medarbeider – Hva er viktig for å holde seg rusfri? Jeg spurte Yvonne. Hun sa “Jeg har en jobb og ansvar som sjåfør. Jeg må være rusfri for å være sjåfør og rusfri for å jobbe i det hele tatt. Pluss at jeg trives veldig godt i arbeid med kollegene mine og ikke i det minste, sjefen. Også det å få tillit av alle. Jeg har aldri fått tillitt på den måten før.”

 

5. Hva kommer du til å huske best fra denne uka? Jeg kommer til å huske best hvordan jeg ble godtatt og hvordan alle hilste på meg og snakket og hvor hyggelige alle var.

 

6. Hva er det morsomste du har fått i oppgave å gjøre? Den morsomste oppgaven jeg har fått er nok å ta bilde av det medarbeiderne jeg jobbet sammen med gjorde.

Hvor rusfri er en rusfri medarbeider?

Medarbeiderne er en liten bedrift som bare ansetter mennesker som har slutta med rus. Vi har hatt et bevisst forhold til rus siden vi starta, men har fortsatt mye å lære. I dag har vi 19 medarbeidere med rusbakgrunn hvorav 12 har en fast stilling. Alle er ansatt på ordinære vilkår.

 

I februar inviterte vi Trygve fra AKAN* med på hyttetur for å hjelpe oss med å utvikle og forankre et rusreglement. Trygve var med oss på å fasilitere en diskusjon om hvordan vi forholder oss til rus i medarbeiderne og hvordan vi ønsker at det skal være. Vi hadde en veldig fin diskusjon og kom frem til et rusreglement som senere har blitt tatt opp og vedtatt på allmøte.