Skip to content

Aktuelt

Uredd, men ydmyk : møt Thomas!

Har du hatt han her på døra di kanskje? Meget mulig for Thomas er blant annet en av selgerne våre! De som går, dør til dør og er levende eksempler på rusfritt arbeid. For det handler om folka, og det handler om å vise at selv om vi kanskje har en litt annen bakgrunn enn deg, så er vi ikke så annerledes enn alle andre. Ikke alle hos oss står frem, men noen gjør det. Møt Thomas!

Første dagen jeg møtte Thomas var det en blid fyr som virket å ha full kontroll på huset. Det var nok ikke så rart for Thomas jobber både på rute, med sjauing, er selger og tillitsvalgt! Er man på alle områder i firma er det nok naturlig å føle eierskap, for det er ingen tvil om at han er en stolt Medarbeider. Thomas har jobbet hos oss i litt over 3 år og sier selv at han gjerne blir her til han er pensjonist. Men litt tidlig å tenke i de baner helt enda- mannen er jo bare 49 år gammel!

Thomas er fra Oslo og bor i dag på Vika. Han freser rundt på scooter, men målet nå er å få MC lappen. Vi sitter i sola med en meters avstand, han har holdt seg frisk og levd ganske som vanlig under korona tiden. Thomas var ikke lenge permittert og selv om han ikke får sett Liverpool på Anfield i sommer, eller Iron Maiden på scenen depper han ikke av den grunn. Med rus-frihet kommer tålmodighet, han innrømmer før i tiden kunne sånt fått han til å bikke over, men ikke nå lenger.

Thomas han hadde en ”bra barndom”, så klisjeen om at en vond barndom førte til rus stemmer heller ikke her. Det var stort klasseskille på skolen der han gikk og Thomas ble fort klassens klovn. Veien videre til å tøffe seg enda mer var ikke lang og snart var hverdagen preget av mye slåssing, vold og til slutt rus. Han deler i dag leilighet med moren sin og sier at uten henne hadde det ikke gått. Hun ga aldri opp. Faren døde for 7 år siden. Thomas har vært rusfri siden 2011 og sier selv han har hatt flaks at kroppen tålte så mye. Det var etter mange år inn og ut av ulike institusjoner at han rett og slett bestemte seg for at nok er nok. Avgjørelsen var en ting, så var det resten. Thomas måtte bryte helt med gamle venner, gjøre opp en ganske så heftig gjeld og få seg en helt ny hverdag. Sånt krever mye, men premien er så stor.

Thomas måtte rett og slett bygge opp en ny identitet, og han visste det krevde hard jobbing, men han ønsket seg nå så inderlig noe bedre. Jobb har alltid vært viktig og han har også utdannet seg til helsearbeider. Gamle røverhistorier er ikke like viktig å snakke om, Thomas tenker det er skadelig å leve for mye i fortiden. Det som er viktig å få frem er gleden av å selge en tjeneste som gir andre tidligere rus avhengige jobb, føle seg nyttig, være der for andre, kunne spille golf på fritiden og ikke minst vise mamma at hun hadde rett som aldri ga opp. Thomas har også begynt holde foredrag, noe han gjerne vil gjøre mer av fremover. Uredd, men ydmyk er nok beste beskrivelsen. Og til deg som vil slutte med rus er det klar tale ” du kan få det du nå ønsker deg, men du må jobbe hardt og det tar tid. Du må ha tålmodighet og heller ikke tro det bare er en fasit på å bli rusfri. Du må finne den veien som funker for deg”

Da sjefen vår som startet Medarbeiderne skulle slutte stod Thomas opp for å holde en tale. Men talen ble kort når følelsene presset på. Jeg skriver ikke dette for å fortelle at Thomas er lettrørt, men fordi det var et øyeblikk som definerer rusfritt arbeid på sitt beste. Det å skulle takke de menneskene som gir oss tidligere rus avhengige en sjanse er ofte ikke mulig å gjøre uten å grine rett og slett. Takknemligheten for å bli sett for den man er uten et snev av fordommer er nesten vanskelig å skildre, men jeg håper du sitter igjen med et bilde nå av Thomas stående foran sjefen sin med klump i halsen omringet av andre ansatte med tårer i øynene. Men ikke minst vil Thomas takke deg som er kunde hos oss, for du er faktisk med på å redde liv ❤

Dette var Thomas, og dette er rusfritt arbeid og dette er Medarbeiderne folkens!

 

20200622 134645
Av Nina Ellioth Kvamsdahl

28 000 rusfrie arbeidstimer

Medarbeiderne er et selskap som kun ansetter folk som har slutta med rus. Vi kjører flyttelass, rengjør og henter avfall hjemme hos folk på fast abonnement.

 

Les vår årsrapport

Sosiale resultater

35

ansatte med rusbakgrunn

28 000

rusfrie arbeidstimer

4.9

gjennomsnittlig trivsel på skala fra 1-6 over tre målinger i 2019

5.3

millioner kroner i lønn til folk som har slutta med rus

Økonomi

9.1

millioner kroner i omsetning eksklusive gaver

4

millioner kroner betalt inn i skatter og avgifter

116%

omsetningsøkning fra 2018

97%

kostnader som dekkes av egen salgsinntek

Bjørn Daniel foran bil 1200 1024x768

Bjørn Daniel (40) rusa seg hver dag og «gikk på NAV» i 23 år

I dag har han 40% stilling som sjåfør.

Les vår årsrapport her

Miljø

232

kilo lyspærer

166

tonn glass og metallemballasje

674

kilo småbatterier

27

tonn småelektrisk avfall

34

tonn tekstiler levert til Fretex

92 222

kaffekapsler

824

lysrør

14

lysrør

Totalt 314

tonn avfall kildesortert

Last ned vår årsrapport

 

Les mer om Medarbeiderne her.

Hvorfor vil vi inn i en skitten bransje?

Medarbeiderne har en godt etablert flyttetjeneste hvor folk med rusbakgrunn gjør arbeid som står til fem stjerner hver gang. Nå starter vi med renhold. Begge bransjer er prega av svart arbeid, lave lønninger og dårlige arbeidsvilkår. Hvorfor går vi inn i slike bransjer? Vi har bevist at det kan lønne seg å «rydde opp» i flyttebransjen. Vi tilbyr forutsigbare vilkår for kunden, rydder opp når vi en sjelden gang mister noe i bakken, vi betaler skattene vi skal, lønner ordentlig og satser på kundeservice overfor kunden og helse, miljø og sikkerhet overfor medarbeiderne.

Vi har to klare fortrinn som gjelder begge bransjer
Det ene fortrinnet er at kundene våre gjerne tester oss ut for å gi oss en sjanse. De har lyst til å «teste» om folk med rusbakgrunn kan gjøre en like god jobb. Det andre fortrinnet er at folka våre står på hardt for å gjøre kunden fornøyd. Det gjør at folk henvender seg gang på gang.
Sjekk de sjukt bra tilbakemeldingene vi får på Facebook

Skjermbilde 2020 02 12 kl. 11.58.25

Nå byr vi på renvasking i enda en bransje.
I konkurranse på Mittanbud er kunden ofte kun opptatt av en ting: Pris.

Prisen vår er helt fin hvis du sammenligner med de seriøse konkurrentene våre. Vi ønsker ikke å konkurrere med virksomheter som ikke er godkjent i renholdsregisteret og ikke betaler den lovpålagte tarriffen i renholdsbransjen.

De er det mange av

Det koster noe å gi de ansatte lønn etter renholdstarriffen. Det koster noe å ha bedriftshelsetjeneste. Det koster noe å ha møter i arbeidsmiljøutvalget i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og ta uhell på alvor. Det koster noe å tilby medarbeiderne kurs i løfteteknikk og førstehjelp.

renvasking litt mindre

Det koster noe å ringe kunden en ekstra gang før oppdraget for å sjekke detaljer og enda en gang etterpå for å sjekke at vi er enige før vi fakturerer. Det koster noe å gi kunden jobben gratis eller en ny TV hvis vi mot formodning skulle miste TVen i gulvet.

I det store og hele tror vi alt dette lønner seg. For oss er det ingen annen måte å gjøre business på.

Vi har bevist at mange vil betale det det koster å tilby ordentlige arbeidsvilkår i flyttebransjen og vi er sikre på at mange også vil handle renholdstjenester av en aktør som er godkjent og «følger boka».

Vi har i første omgang ansatt en fast renholder, men durer på med flere renholdere med rusbakgrunn så fort vi ser at dere ringer. Vi starter bredt med flyttevask, kontorvask og hjemmevask med fast frekvens og snevrer oss inn mot faste, løpende oppdrag etter hvert.

Sjekk oss ut på www.renvasking.no

PS: Det er forbudt å kjøpe renholdstjenester av aktører som ikke her i Renholdsregisteret.

Renvasking mindre

Fra hashtag til handling

“Jeg må fortelle deg en hemmelighet jeg ikke tør fortelle noen andre” sa en bekjent til meg for en stund tilbake. Jeg var æret som den hun stolte på og knust da det i korte trekk handlet om å ikke ville være blant oss lenger. Etter en lang klem tvang jeg hun mer eller mindre til å ringe fastlegen og en til person hun stolte på. Hvorfor holdt jeg ikke på hennes store hemmelighet? Fordi det er for stort for meg å bære på alene, og fordi jeg hashtag bryr meg.

De færreste av oss er psykologer eller et enmanns kriseteam. Vi er medmennesker, men sjelden eksperter på livskriser, selv om vi kanskje har opplevd våre egne. Jeg mener om du sliter skal du ikke være alene, heller skal du ikke være alene om å vite om et annet menneskes tyngste tid. Tenk deg selv om noe skjer og spørsmålene hangler rundt deg ” var det noen som visste at hun slet?”. Personlig hadde dette knust meg helt og kanskje de da er for sent. Vi må bry oss, men også kjenne våre begrensninger.

På vår arbeidsplass går vi rett til sjefen om vi er bekymret for en annen ansatt. Dette er ikke sladring, det er omsorg og en regel vi fikk inn med teskje da vi signerte kontrakt. Rett til sjefen, ferdig snakka! Det betyr da at den det gjelder får hjelp med en gang, og den som var bekymret vet at noen tar tak. Klart jeg kan ta feil! Kanskje kollegaen min bare har hatt noen dårlige dager? Uansett sover jeg godt den natten for jeg har brydd meg og sett min kollega. Omsorg er aldri, aldri feil. Vi må se hverandre og vi må tørre å bry oss…ferdig snakka!

Det var trist som faen å høre om økning i antall telefoner til hjelpelinjer etter 1 juledag. Om du ikke stoler på smilet du ser på sosiale medier så spør! Se rundt deg, bry deg: har dine bekjente eller kolleger det bra? Ofte tror vi at mennesker har så mange rundt seg som evt tar tak, men du kan faktisk være noens nærmeste uten at du selv hadde den villeste anelse. Jeg sier ikke at sånn jeg tok tak i det var fasiten, men det kom gode resultater fra det i alle fall. Hvordan vi gjør det på arbeidsplassen vår er heller kanskje ikke svaret, men det funker hos oss.

Men det jeg ønsker aller mest? gå fra hashtag til handling! Og ta vare på deg selv også !

Ledelse er litt som å kjøre bil

image 1

 

Når du kjører bil har du øynene langt frem på veien (i retning målet). Du gjør hele tiden bittesmå justeringer av kursen for å holde deg stabilt innafor veimerkinga. I et nettverk med ledere jeg hadde gleden av å bli kjent med i 2017 ble «daudkjøtt» brukt som kallenavn på medarbeidere som ikke presterer, men som heller ikke kan fjernes fra virksomheten fordi ledelsen ikke gjorde noe med saken tidligere.

Disse virksomhetene har rent arbeidsrettslig helt glemt dette med å gjøre små justeringer på rattet i starten av arbeidsforholdet. Når medarbeideren har truffet en prestasjonsmessig fjellvegg kan man ikke si opp vedkommende hvis man som arbeidsgiver ikke har gjort det man skulle – lede. Vi ble fort enige om at ordet daudkjøtt var stygt og at det var en ugrei måte å snakke om mennesker på.

Det var her noen presenterte bilkjøringsmetaforen og sa at vanlig norsk lederstil er å ignorere den ubehagelige lyden som oppstår i det hjulet havner på veiskulderen. Vi liker ikke å gå i konflikter, så vi bare håper det bedrer seg. Bom!

99 eksps vegoppmerkinglangsgaende profilering

Det er mange former for ledelse, men alle innebærer at man skal gi tilbakemelding til medarbeidere, enten de er på rett kurs eller feil kurs. Veien leder oss dit vi skal og sier ofte tidlig ifra selv om vi burde forstått dette selv.

Hvis du går til oppsigelse uten å ha forsøkt å gi innspill til en ansatt på vei ut i grøfta risikerer du å krasjer hardt en fjellvegg som kalles Arbeidsretten.

Når jeg ansetter nye medarbeidere prøver jeg derfor å skape et klima hvor nye medarbeidere forstår at det å få tidlige og tydelige tilbakemeldinger om å nødvendige justeringer ikke trenger bety at en har gjort noe galt. Å gjøre feil og få tilbakemeldinger er bare en naturlig del av det å ha en jobb.

Hvis medarbeideren forstår at feedback ikke er skummelt blir det lettere å gjøre de små justeringene slik at en ikke krysser den gule linja.

Hvis medarbeideren forstår dette blir det lettere å gjøre de små justeringene når det trengs, slik at en ikke krysser den gule linja.

Jeg har aldri vært i Arbeidsretten og jeg håper jeg aldri kommer dit. Jeg tror allikevel at det at jeg liker arbeidstilsynet og arbeidsmiljøloven gir meg et godt utgangspunkt.

Jeg har aldri vært i Arbeidsretten og jeg håper jeg aldri kommer dit. Jeg tror allikevel at det at jeg liker arbeidstilsynet og arbeidsmiljøloven gir meg et godt utgangspunkt.

Arbeidsmiljøloven sier nemlig at en må lede. Oppsigelse på grunn av det som kaller «arbeidstakers forhold» krever ganske solid dokumentasjon på at prestasjon eller oppmøte er mangelfullt (eller andre alvorlige forhold som underslag, illojalitet, trakkasering etc.). Slik dokumentasjon må nødvendigvis bety at du har dokumentert et eller annet. Det vanlige er å dokumentere tilbakemeldingene en gir.

Hvis du følger opp en medarbeider systematisk tidlig i et arbeidsforhold og dokumenterer dette arbeidet vil du ha en sterkere sak i tilfelle arbeidsforholdet skulle utvikle seg i feil retning og må avsluttes.

Enkelt sagt krever arbeidsmiljøloven i de fleste tilfeller at du før du gjør en oppsigelse kan vise til referater/notater fra samtaler som viser at medarbeideren har fått avvikende fravær, arbeidsutførelse eller lignende påpekt tidlig. I tillegg må du deretter gjerne (men ikke nødvendigvis) ha utstedt skriftlige advarsler hvis vedkommende ikke klarer å justere kursen.

Mye av dette handler om å gi arbeidstakeren muligheter til å lykkes.

Mye av dette handler om å gi arbeidstakeren flere muligheter til å lykkes. Skal en lykkes med å justere uønsket atferd må det ha kommet frem på en krystallklar men empatisk måte hva som må justeres.

Hvis arbeidstakeren ikke klarer å innordne seg etter gjentatt påtale eller advarsler må du gjennomføre et drøftelsesmøte før du går til oppsigelse. Det kan være lurt å vise til § 15-1 og sende skriftlig innkalling til dette møtet. Selve oppsigelsen skal være skriftlig og følge bestemte formkrav.

I dette møtet kan medarbeideren ha med seg advokat eller annen bistand og legge frem sin side av saken. Jeg har hatt flere slike møter hvor konklusjonen ikke ble oppsigelse.

Hemmeligheten er at Arbeidsmiljøloven byr på gode verktøy for å få en medarbeider til å lykkes!

Alt i alt byr Arbeidsmiljølovens punkter om oppsigelse pga. arbeidstakers forhold på en fin oppskrift på hvordan du kan vinne en eventuell arbeidsrettssak. Det mange ikke tenker på er at dette betyr at Arbeidsmiljøloven også sier noe om hva du kan gjøre å bidra til at en medarbeider lykkes!

Mange tror det å ansette folk er risikabelt fordi det er vanskelig å si de opp hvis de ikke fungerer i jobben. Jeg tror at en grunn til det kan være at enkelte ikke holder stø kurs i starten av kjøreturen (eller ikke systematisk dokumenterer det man gjør).

Jeg har gjennomført mer enn 20 oppsigelser og avskjeder de siste årene.

Jeg har gjort en god del feilansettelser og har gjennomført mer enn 20 oppsigelser og avskjeder de siste årene. Det er ikke noe å skryte av, men det at jeg har følger loven bidrar både til at (A) risikoen for en arbeidsrettssak minker drastisk og at (B) de medarbeiderne jeg ikke sier opp lykkes i større grad.

 

Jeg understreker at jeg i skriveriene mine ofte beskriver teori som representerer et idealbilde jeg ikke nødvendigvis selv klarer å leve opp til. Det er lettere å skrive om noe enn å gjøre det i praksis.

Jeg blir snart ledig for ny jobb og stillingen som daglig leder i Medarbeiderne er utlyst. Søk før 26. januar!

Ut og få møkk på fingra 2

I januar 2016 skrev jeg i innlegget Ut og få møkk på fingra om at jeg skulle gå inn med hud og hår for at Medarbeiderne skulle vokse. Da hadde vi to selgere, tre ansatte på rute og 270 abonnenter. Omsetningen i 2015 hadde vært på 329 000 kroner.

Jeg tok ett års permisjon fra konsulentjobben i Innoco for å gjøre selskapet klar for at en med ledererfaring kunne ta over. Ett år ble til fire.

I dag har vi syv selgere, 40 medarbeidere, 3000 abonnenter og en omsetning på 9 millioner kroner. Vi går omtrent i null i år og er det første selskapet med bare rusavhengige verdiskapere som gjør akkurat det.

I Medarbeiderne har vi skapt en god kultur for å komme på jobb og backe hverandre. Vi har få rusutfordringer og høy trivsel. De fleste som jobber hos oss er helt ferdige med ruslivet og de er stolte av å skape reell verdi for reelle kunder og betale skatt i stedet for å være på tiltak. De 77 siste kundene som har gitt oss tilbakemeldinger har gitt fem av fem stjerner.

a3r4zirfYvonne og Pablo ble Rus&Samfunn i høst

Vi har bevist at mange av de som har vært på tiltak i mange år egentlig bare trenger å få tilbud om helt vanlig jobb. Noen tror at NAV betaler lønna og at vi syr puter opp under armene på folk.

Sannheten er det motsatte. Jobben vi gjør er med på å finansiere NAV. Bjørn Daniel på bildet til høyre hadde vært på «sosialen» i 18 år før han fikk innvilga trygd i 2017. Nå jobber han som sjåfør, vil ta utdanning og kvitte seg med trygda.

Slike historier har vi mange av, og vi er veldig stolte av jobben vi gjør.

Samtidig er jeg tilhenger av refleksiv ledelse. Jeg gikk inn i stillingen i den tro at jeg var den beste til å gjøre jobben. Refleksiv ledelse innebærer at man systematisk og regelmessig reflekterer over hvordan man har løst utfordringer og hvilke veivalg en har tatt og beslutninger en har gjort.

dgm2li3l
Ingen får puter sydd oppunder armene i Medarbeiderne. Alle har vanlig lønn og betaler skatt.

Som refleksiv leder oppdager man noen ganger at «den beslutningen tok jeg litt for seint», «nå reagerte jeg kanskje litt sterkt» eller «nå skjønner jeg at de opplever meg som utilgjengelig».

Når det blir kortere mellom disse øyeblikkene må en vurdere sin stilling. Det har jeg nå gjort.

Hvor stolt jeg enn er av det jeg har bidratt til – når jeg ble ansatt i 2015 var det under forutsetning av at jeg var den beste til å lede selskapet. Det er jeg ikke lenger helt sikker på, og jeg har derfor bedt styret starte arbeidet med å finne den beste personen til å ta over roret og løfte selskapet til nye høyder. Medarbeiderne skal finne en enda bedre leder og jeg skal gjøre noe annet.

Selv om dette er vemodig er jeg trygg på at det er en god beslutning både for meg og selskapet.

Jeg beholder min eierandel på 50 og kommer til å gå inn i styret. Jeg slipper på ingen måte taket i selskapet.

Vennene jeg har fått i Medarbeiderne blir på ingen måte kvitt meg selv om jeg skal jobbe et annet sted. Jeg er enormt stolt av dere og veldig glad i dere. Dere er de beste kollegene jeg noensinne har hatt.

Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal jobbe med, men tenker at jeg kan brukes til mye forskjellig. Jeg har lyst til å jobbe i et lite team med noe som er viktig og meningsfullt, og har behov for å utvikle meg faglig og lære nye ting.

Jeg står gjerne på scene og gir gjerne råd til folk som lurer på hvordan de skal sette igang en med å starte bedrift. Jeg liker godt å skrive og kan tenke meg en jobb hvor det å formidle historier er sentralt. Jeg har lyst til å jobbe et sted hvor vi ser de konkrete resultatene av det vi gjør.

Medarbeiderne har ansatt Kristin Dahle som daglig leder fra 15. april 2020 og jeg blir i selskapet som en ressurs for henne frem til 31. mai.

Chris Klemmetvold
Tlf. 481 13 293
chris.klemmetvold@gmail.com
linkedin.com/in/klemmetvold
facebook.com/Medarbeiderne
twitter.com/klemmetvold

Chris yzewx0

70644214 2415640071856674 1216317751631544320 o

Jeg liker Arbeidstilsynet

De er byråkratiske og firkanta, og gudene skal vite at det trengs mange e-poster frem og tilbake med oppklaringen før en endelig kan få godkjenning som renholdsvirksomhet. Allikevel. Jeg liker Arbeidstilsynet. Og Arbeidsmiljøloven. Det at vi har sterke regler som verner arbeidstakere gjør arbeidsplassene våre tryggere, trivselen bedre og bedriftene våre mer lønnsomme.

 

I vår hadde vi et arbeidsulykke i Medarbeiderne hvor en medarbeider fikk vondt i skulderen etter et løft. Vondten ble ikke koblet til hendelsen der og da, men i en samtale jeg hadde med medarbeideren etter sommerferien konkluderte vi med at skaden og det påfølgende sykefraværet utvilsomt kunne knyttes til hendelsen den vårdagen. Jeg ringte med en gang til Arbeidstilsynet og fikk beskjed om å melde skaden som arbeidsuhell. Det gjorde jeg. I etterkant fikk vi tilsyn. Alle medarbeidere må ta en enkel prøve som viser at de har lest og forstått reglene for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar dette på alvor. Jeg mente vi hadde gjort alt riktig og vel så det, så jeg sendte inn HMS-reglene våre og referatene fra møtene i arbeidsmiljøutvalget, samt dokumentasjon på at både verneombudet og jeg har tatt krusene vi skal ta. I tillegg la jeg ved bevis på at alle medarbeidere har tatt en prøve i helse, miljø og sikkerhet.

 

HMS-reglene våre beskriver målene for HMS-arbeidet, hvor ofte Arbeidsmiljøutvalget skal møtes og hvem som sitter der. Vi kunne dokumentere flere HMS-tiltak vi hadde iverksatt det siste året.Det viste seg at regler, kurs, bedriftshelsetjeneste og tiltak var ikke godt nok. Tilsynet måtte se en HMS-plan.

 

«Arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide en plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten.»

 

Vi har fokus på HMS i fellesmøter, får folk til å rapportere hendelser, gjennomfører førstehjelpskurs og fandens oldemor – fordi vi sjøl bryr oss om dette. Likevel må vi i tillegg kopiere alt som står i «Regler for helse, miljø og sikkerhet» inn i «Plan for helse, miljø og sikkerhet»! En ren byråkratisk øvelse, tenkte jeg da jeg kalte inn til møte i Arbeidsmiljøutvalget for å lage en plan.

 

– J** byråkrater, tenkte jeg.

 

Avdelingsleder for Flytt&sjau, de to tillitsvalgte, verneombudet og jeg skulle skynde oss gjennom et planforslag sammen med Sidsel fra Bedriftshelsetjenesten. Jeg hadde kopiert det viktigste fra HMS-reglene inn i et utkast til slik j* plan. Da spurte Sidsel:

 

– Gjør dere ikke allerede ganske mange bra ting for helse og trivsel? Kan vi ikke skrive alt det inn i planen og så se om vi mangler noe?

 

Som sagt, så gjort. Samtalen rundt bordet viste små og store tiltak vi allerede hadde iverksatt. Rusfri julemiddag på Asia Aker Brygge var en suksess i 2018 og gjentas i 2019.

 

Vi beskrev oppslag på toalettet om lyspærer som eksploderer og installasjon av ekstra kraftige ryggelys som gjør at vi ser bedre når vi snur de store bilene våre. Vi beskrev fokus på bruk av hjelm og hørselsvern m.m., samt at vi har tilbud om fysioterapi. Videre førte vi inn at alle ansatte har tatt HMS-prøve, kursing i god kommunikasjon, og at vi har et godt system for rapportering av avvik. Vi feirer små og store milepeler i hverdagen, og inviterer jevnlig til felles aktiviteter som bowling, minigolf og hyttetur. Vi har også arrangert 17.-maifeiring og rusfri julemiddag. Kraftige lys gjør arbeidet mer synlig, triveligere og sikrere.

 

Videre ble vi enige om å gå vernerunde og besøke alle stedene vi jobber. Dette resulterte i en rekke idéer og nye forslag til forbedringer, herunder kurs i løfteteknikk, årlig sjåførsamling og jevnlig kontroll av at viktig verneutstyr er på plass. Vi har hengt opp nye oppslag som viser hvem som har lov til å bruke løftelem og bedret opplæringen for de som jobber på Flytt&Sjau og Henting Hjemme. Fremover skal vi gjøre jevnlig måling av trivsel. Vi har fått på plass bedre løsning for rapportering av avvik og varsler for hendelser som skjer utenom rutegjennomføring og oppdrag.

 

Alt i alt ble HMS-arbeidet vårt vesentlig bedre og mye mer systematisk på grunn av pålegget fra arbeidstilsynet. I 2020 innleder vi samarbeid med Kulturkompaniet som skal hjelpe oss med å ta tempen på og utvikle kulturen vår, samtidig som vi fortsetter å ta arbeidsmiljøloven, sikkerhet og avvik på alvor.

 

Godt HMS-arbeid gjør at folk trives. Folk som trives kommer på jobb. Folk som kommer på jobb og trives har mindre behov for å ruse seg.

 

Dette arbeidet tar litt tid og koster noen kroner, men det bidrar samtidig til at vi har ansatte som smiler når de møter kunder og er stolte av å levere kvalitet.

 

Det vises tydelig av tilbakemeldingene vi får at kundene våre er helt enige.

Tusen takk for jobben!

PS: Arbeidstilsynet har lukket saken

Gjør et Choice, velg jakka, flytt med hjertet og dra på Jobben!

– Så dere selger en tjeneste som jeg egentlig ikke trenger? Jeg kan jo kildesortere selv – sa en bekjent til meg da jeg fortalte om tjenesten til Medarbeiderne. Han virket også oppriktig skuffet over at vår flyttetjeneste Flytt & Sjau ikke var det billigste flyttebyrået i byen. At vi holder veldig høy kvalitet og har fornøyde kunder var ikke nok for ham.

 

I dag står hele 24 tidligere rusavhengige i kø for å jobbe hos oss.

 

Det stakk litt i hjertet for jeg vet det vi driver med er så mye større enn hva denne mannen skjønte. I dag står hele 24 tidligere rusavhengige i kø for å jobbe hos oss. Det er 24 mennesker som har slutta med rus, klare for å jobbe og være del av samfunnet. Jo mer vi selger, henter og flytter – jo kortere blir køen. Men joda du kan kildesortere selv og velge det billigste byrået til din flytt, men det er en grunn til at så mange velger oss.

 

Ringvirkningene

Skal jeg ta meg en kaffe i byen så velger jeg å gjøre det på Erlik kaffe. Julegaver håper jeg å finne på julemarkedet til Jobben som drives av Frelsesarmeen. Må jeg leie ski til vinteren blir det hos Skattkammeret hos Kirkens Bymisjon.

Er man selv i bransjen så vet man så godt hva ringvirkningene er, og valgene her er lette. Føler du at du ikke gjør nok for samfunnet? Bare å velge hvor du kjøper dine tjenester og du har allerede gjort så mye!

Men jo, du kan velge kaffen fra en større kjede, julegaver på Oslo City og få lånt skiene et helt annet sted, jeg dømmer ingen. Men jeg kommer aldri til å slutte prøve å inspirere deg til å velge med hjertet, for det er store hjerter bak Erlik, Frelsesarmeen, Bymisjon og her hos oss.

Favorittjakka

Jeg var nesten på gråten da jeg så Petter Stordalen på TV med en av sine beste selgere, som var en av de med størst hull på CVen! Gjett hvilket hotell kjede jeg kommer til å velge neste gang jeg må ha overnatting?

Stormberg-jakka jeg har er ikke en favoritt bare for den er fin, men fordi den alltid minner meg om kompisen min som jobber der. Han hadde sonet og fikk ikke jobb før Stormberg ga han muligheten.

Sjefen vår sier alltid at folk får til det du forventer av dem og vi er mange eksempler på at dette stemmer. Jeg føler ofte jeg er en del av noe som er mye større enn meg selv.

Når våre kunder tar seg tid til å sende skryt tar jeg det alltid til meg selv om jeg kanskje ikke var med å flytte eller hente den dagen. Jeg tenker også at snart kan 24 bli til 23, og vi får en ny kollega.

Ble det litt mye «namedropping» i denne bloggen synes du? Kanskje, men vi vet at vi alle jobber for det samme målet og derfor reklamerer jeg gjerne. Så med mindre noen starter et firma som tilbyr henting at pant, glass og metallemballasje og kaller seg «MERarbeiderne» så ser jeg ikke konkurransen her. For det skal ikke være en konkurranse, men et samarbeid for et mer inkluderende samfunn spør du meg ♥

Rusavhengig på Tinder

Jeg er ikke lenger den ensomme ulven, forkledd som en partydronning.

Jeg har satt alkoholen på hylla, sammen med pillene jeg fikk fra legen og stoffet jeg kjøpte på gata. Jeg har også ryddet opp i historien min, følelsene mine.

Jeg har retta opp synet på meg selv, holdningene mine og verdiene mine. Jeg er blitt selvstendig, jeg tenker selv og tar valg basert på erfaring.

 

Jeg har valgt å ikke drikke mer. Og jeg er trygg på det valget.

 

Jeg har blitt anbefalt å ta det valget hver dag, for at det skal bli ett varig resultat. Uansett hvilken situasjon, hvilke følelser som dukker opp så velger jeg å ikke drikke. For noen år siden var dette helt utenkelig for meg. Jeg hadde aldri datet edru, aldri hatt en intim relasjon edru. Alle mine intime relasjoner hadde oppstått i rusa tilstand.

Men nå er jeg stødig i meg selv, jeg stoler på meg selv og jeg ønsker meg selv godt. Jeg ønsker å finne meg en å dele livet med. Veien for å komme dit har vært lang, jeg har vært edru noen år.

Jeg laster ned noen datingapper og begynner å jakte.

Jeg får noen match, og avtaler noen dater. Jeg er spent, men glad. Jeg avtaler en date med en som virker hyggelig. Jeg kler meg pent og sminker meg lett, vil ikke være for overpyntet og vil heller ikke se ut som en dass. Jeg er vel som jenter flest.

Planen er at vi skal spise middag. Jeg bestiller Munkholm, jeg husker ikke hva han bestilte, men jeg husker reaksjonen hans på at jeg ikke drikker alkohol. Han blir stressa og lurer på om jeg ikke har tenkt å drikke hele kvelden.

Jeg svarer rolig og behersket:

 

– Jeg drikker ikke, men det gjør ikke noe om du drikker øl eller vin eller hva det skulle være.

 

Han lurer på hvorfor. Om jeg er gravid, om jeg er religiøs, om jeg er syk og går på medisiner. Jeg svarer bare at jeg har sluttet å drikke, uten å legge noe mer i det. Jeg føler det er for tidlig å utlevere noe personlig informasjon til ham, spesielt siden han freaker ut.

Han klarer ikke slå seg til ro med tanken på at jeg ikke skal drikke. Han blir skjelven på hånda, jeg ser han blir svett i panna og han lurer på hva vi skal gjøre etter middagen.

 

– Jeg pleier å ta med jenta jeg dater på pub Det jeg jo ikke gjøre med meg, skal vi gå på biblioteket eller i kirka liksom?

 

Jeg svarer at vi kan godt gå på pub, jeg har ikke noe problem med at du eller andre drikker, bare jeg slipper. Han klarer virkelig ikke slappe av under hele middagen og det fører jo også til at jeg føler meg ille til mote.

Det blir med den ene daten med denne karen, men det blir flere dater med noe av det samme resultatet.

De jeg treffer føler det er grusomt at jeg ikke drikker. De skulle bare visst hvor heldige de er, at de treffer meg edru og ekte. Men det går de altså glipp av. Og jeg slutter å jakte, men fortsetter å leve og har tillit til at en dag finner jeg han som ikke har noe problem med at jeg ikke drikker.