Skip to content

Ut og få møkk på fingra 2

I januar 2016 skrev jeg i innlegget Ut og få møkk på fingra om at jeg skulle gå inn med hud og hår for at Medarbeiderne skulle vokse. Da hadde vi to selgere, tre ansatte på rute og 270 abonnenter. Omsetningen i 2015 hadde vært på 329 000 kroner.

Jeg tok ett års permisjon fra konsulentjobben i Innoco for å gjøre selskapet klar for at en med ledererfaring kunne ta over. Ett år ble til fire.

I dag har vi syv selgere, 40 medarbeidere, 3000 abonnenter og en omsetning på 9 millioner kroner. Vi går omtrent i null i år og er det første selskapet med bare rusavhengige verdiskapere som gjør akkurat det.

I Medarbeiderne har vi skapt en god kultur for å komme på jobb og backe hverandre. Vi har få rusutfordringer og høy trivsel. De fleste som jobber hos oss er helt ferdige med ruslivet og de er stolte av å skape reell verdi for reelle kunder og betale skatt i stedet for å være på tiltak. De 77 siste kundene som har gitt oss tilbakemeldinger har gitt fem av fem stjerner.

Vi har bevist at mange av de som har vært på tiltak i mange år egentlig bare trenger å få tilbud om helt vanlig jobb. Noen tror at NAV betaler lønna og at vi syr puter opp under armene på folk.

Sannheten er det motsatte. Jobben vi gjør er med på å finansiere NAV. Bjørn Daniel på bildet til høyre hadde vært på «sosialen» i 18 år før han fikk innvilga trygd i 2017. Nå jobber han som sjåfør, vil ta utdanning og kvitte seg med trygda.

Slike historier har vi mange av, og vi er veldig stolte av jobben vi gjør.

Samtidig er jeg tilhenger av refleksiv ledelse. Jeg gikk inn i stillingen i den tro at jeg var den beste til å gjøre jobben. Refleksiv ledelse innebærer at man systematisk og regelmessig reflekterer over hvordan man har løst utfordringer og hvilke veivalg en har tatt og beslutninger en har gjort.

Som refleksiv leder oppdager man noen ganger at «den beslutningen tok jeg litt for seint», «nå reagerte jeg kanskje litt sterkt» eller «nå skjønner jeg at de opplever meg som utilgjengelig».

Når det blir kortere mellom disse øyeblikkene må en vurdere sin stilling. Det har jeg nå gjort.

Hvor stolt jeg enn er av det jeg har bidratt til – når jeg ble ansatt i 2015 var det under forutsetning av at jeg var den beste til å lede selskapet. Det er jeg ikke lenger helt sikker på, og jeg har derfor bedt styret starte arbeidet med å finne den beste personen til å ta over roret og løfte selskapet til nye høyder. Medarbeiderne skal finne en enda bedre leder og jeg skal gjøre noe annet.

Selv om dette er vemodig er jeg trygg på at det er en god beslutning både for meg og selskapet.

Jeg beholder min eierandel på 50 og kommer til å gå inn i styret. Jeg slipper på ingen måte taket i selskapet.

Vennene jeg har fått i Medarbeiderne blir på ingen måte kvitt meg selv om jeg skal jobbe et annet sted. Jeg er enormt stolt av dere og veldig glad i dere. Dere er de beste kollegene jeg noensinne har hatt.

Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal jobbe med, men tenker at jeg kan brukes til mye forskjellig. Jeg har lyst til å jobbe i et lite team med noe som er viktig og meningsfullt, og har behov for å utvikle meg faglig og lære nye ting.

Jeg står gjerne på scene og gir gjerne råd til folk som lurer på hvordan de skal sette igang en med å starte bedrift. Jeg liker godt å skrive og kan tenke meg en jobb hvor det å formidle historier er sentralt. Jeg har lyst til å jobbe et sted hvor vi ser de konkrete resultatene av det vi gjør.

Medarbeiderne har ansatt Kristin Dahle som daglig leder fra 15. april 2020 og jeg blir i selskapet som en ressurs for henne frem til 31. mai.

70644214 2415640071856674 1216317751631544320 o