Det er det folk sier. Fordi det ser bra ut. På utsida. Vi kommer alltid til å presentere de positive tingene utad. De tingene vi er vi jo stolte av. I dag fikk vi for eksempel denne tekstmeldingen fra en kunde.
Vi er stolte av at vi allerede i år har samla inn 51 tonn glass- og metallemballasje og betalt ut 985 000 kroner i lønn til flinke medarbeidere med rusbakgrunn.
Vi har banka på 4 174 dører, gjennomført 2 161 salgssamtaler, solgt 538 abonnement og vokst fra 1054 til 1440 kunder bare på seks måneder.
Vi er veldig stolte av at vi sakte men sikkert nærmer oss å være norges første bedrift som bare ansetter tidligere rusavhengige og går i overskudd. Vi er stolte av at vi klarer å bevise at tidligere rusavhengige kan jobbe!
Men…
Når folk sier «Så bra det går!» svarer vi «Joda…» med en bismak.
Kundetallet øker fordi salgsteamet leverer solid. Vi har aldri før møtt selgere med slik ryggrad.
På innsida av selskapet er det likevel opp og ned hver uke. Bare i år har det vært flere oppsigelser. Det har vært fantegang (medarbeidere som bare blir borte for oss) og det har vært rus. Det er tøffe tak og tøffe samtaler.
Det er ikke alltid vi får det til…
Det blir noen drøftelsesmøter og konvolutter med kjipe budskap.
Noen ganger kommer vi til punktet hvor vi må si at her – akkurat her – her stopper vårt ansvar. Nå får vi det ikke til. «Nå kan vi kjøre deg til avrusning. Hvis du ikke ønsker det har vi prøvd det vi kunne». Noen ganger vet vi at å avslutte et arbeidsforhold bare vil føre til mer rus. Samtidig kan vi ikke ha rusa kolleger.
Også sitter vi igjen etter arbeidsdagen med den følelesen. Følelsen av «Hva skjedde nå? Hvorfor fikk vi ikke til det her? Hva kunne vi gjort annerledes?» Vi tenker at nå bør vi lære noe av dette.
Vi lærer noe hver gang, men ofte først når vi har fått det på avstand.
I februar fant vi ut at vi måtte lage rusreglement. Medarbeiderne er enige om at de ikke ønsker å ha kolleger som ruser seg.
I mai fant vi ut at vi på nytt må se med kritisk blikk på hele måten vi jobber på. I juni har vi laga tankekart som illustrerer metodikken vår og i august skal forskere og tjenestedesignere hjelpe oss med å systematisere hva vi gjør og hva vi burde gjort men ikke gjør godt nok.
Hvordan får man egentlig folk som har slutta med rus til å fungere i jobb?
Det er selvfølgelig at det å bare ansette folk med rusbakgrunn gir utfordringer.
For oss er det like selvfølgelig som at vi skal gjøre det.
Vi skal gjøre det fordi mange – overraskende mange – får det til.
Også folk som selv har rusbakgrunn møter sine egne fordommer i døra noen ganger når de ser nye medarbeidere som presterer bedre enn de hadde forventa.
Det skal vi gjøre til våre egne fordommer forvitrer.
Og så skal vi fortsette til dine fordommer forvitrer.
Her er det folk som tør, vil og kan møte i tide, jobbe, bidra, være ressurser og løse problemer. Vi har folk som har slutta å ruse seg, vil betale skatt og tilogmed gjøre det lille ekstra som gjør kunden ekstra fornøyd.
Det er derfor vi får slike tilbakemeldinger:
