Skal du flytte? Da lurer du kanskje på om du har rett på fridag fra jobben. Her får du svar på hva en flyttedag er, hvilke rettigheter du har, og hvordan du best kan planlegge flyttingen din.
Hva er en flyttedag?
Flyttedag er en fridag du kan få av din arbeidsgiver i forbindelse med flytting. For deg kan dette være en nødvendig og velkommen fridag når du skal flytte, siden flytting ofte krever mye tid og organisering, selv om du har profesjonell hjelp. En flyttedag gir deg muligheten til å:
- Koordinere flyttebyrået og være til stede under flyttingen.
- Håndtere de siste forberedelsene og avslutningen i den gamle boligen.
- Sette deg inn i den nye boligen og få oversikt.
- Møte håndverkere, leverandører eller utleier.
- Få en mer oversiktlig og mindre stressende flytteopplevelse.
Har jeg rett på flyttedag med lønn?
Det korte svaret: Nei!
Dette er ikke regulert i arbeidsmiljøloven, så det finnes ingen lovfestet rett til flyttedag for alle arbeidstakere i Norge. Det lengre svaret: Det finnes ingen lovfestet rett til flyttedag i arbeidsmiljøloven. Men mange arbeidstakere har likevel rett til det gjennom tariffavtaler eller individuelle arbeidskontrakter. Selv om flyttedag ikke er regulert i arbeidsmiljøloven, har mange arbeidstakere likevel rett til flyttedag gjennom:
- Tariffavtaler: Hvis arbeidsplassen din er bundet av en tariffavtale, kan det være at flyttedag inngår som en del av velferdspermisjoner. Dette varierer fra avtale til avtale, så det lønner seg å sjekke hvilken avtale som gjelder for deg.
- Individuelle arbeidskontrakter: Noen arbeidsgivere tilbyr flyttedag som en del av ansettelseskontrakten din, selv om det ikke er tariffestet. Dette kan være en del av bedriftens personalpolitikk.
- Lokale avtaler og sedvane: I mange virksomheter er det vanlig praksis å gi ansatte fri ved flytting, selv om det ikke står eksplisitt i noen avtale. Dette kalles ofte «velferdspermisjon» og kan omfatte ulike livshendelser som krever fravær fra jobb.
Slik sjekker du dine rettigheter
- Sjekk tariffavtalen din. Dette finner du ofte på fagforeningens nettsider eller ved å spørre tillitsvalgt.
- Les arbeidsavtalen din. Se etter punkter om permisjon og fridager.
- Snakk med arbeidsgiver eller HR. Spør direkte om bedriftens praksis for flyttedag.
- Kontakt fagforeningen din. De kan gi deg konkret veiledning basert på din situasjon.
Hvordan ber jeg om en flyttedag på jobben?
Selv om du ikke har automatisk rett på flyttedag, er det god sjanse for å få det hvis du spør på riktig måte. Her er våre anbefalinger:
1. Gi god beskjed i god tid
Fortell arbeidsgiver så snart du vet at du skal flytte. Minst 4 uker i forveien er en god tommelfingerregel. Dette viser respekt for arbeidsgivers og leders planlegging.
2. Vær konkret
Si tydelig hvilken dato du ønsker fri og hvorfor. For eksempel: «Jeg flytter fredag 15. februar og trenger denne dagen fri for å koordinere flyttebyrået og håndtere inn- og utflytting.»
3. Kom med forslag til løsninger
Vis vilje til å finne gode løsninger:
- Kan du ta ut ferie eller avspasering?
- Kan du jobbe ekstra før eller etter flyttedagen?
- Kan noen kolleger dekke for deg?
4. Dokumenter ved behov
Noen arbeidsgivere kan ønske dokumentasjon, for eksempel:
- Kopi av flyttekontrakt eller boligkjøp.
- Bekreftelse fra flyttebyrå.
Her gir vi deg noen praktiske tips for en vellykket flyttedag
Enten du får fri fra jobben eller må flytte på en lørdag, erfarer vi at god planlegging kan gjøre flyttedagen mye enklere for deg. Her er en sjekkliste som kan være nyttig for flyttingen:
Før flyttedagen
- Book flyttebyrå i god tid. Spesielt i høysesongen (januar-februar, mai-juni, august-september) er det stor pågang.
- Pakk og merk eskene systematisk. Det sparer tid både ved utlasting og innflytting
- Gjør en flytteplan. Hva skal gjøres når, hvem skal bistå når og i hvilken rekkefølge?
- Varsle nødvendige parter. Utleier, strømleverandør, Posten, internett osv.
- Book flyttevask hvis nødvendig. Mange leieavtaler krever en profesjonell sluttvask.
- Ta bilde av verdifulle gjenstander. Dokumentasjon ved evt forsikringsak.
Selve flyttedagen
- Vær tilgjengelig. Enten fysisk til stede eller på telefon for flyttebyrået.
- Sjekk at alt kommer med. Gå en siste runde i den gamle boligen.
- Ta bilder av begge boligene. Dokumentasjon ved inn- og utflytting.
- Lag en «førstehjelps-eske» med kaffe, snacks, toalettpapir, rengjøringsmidler.
Etter flyttedagen
- Lever inn nøkler og få en bekreftelse fra utleier eller ny beboer.
- Sjekk at ingenting er skadet under transport.
- Oppdater adresse alle relevante steder.
Hvorfor profesjonell flyttehjelp lønner seg
Mange tror at de sparer penger på å flytte selv, men glemmer å regne inn:
- Tid og stress. En hel helg (eller mer) går bort til flytting.
- Risiko for skader. Både på møbler og deg selv.
- Utstyr du må leie. Varebil, traller, tepper, reimsett.
- Ekstra hjelp du må betale. Venner og familie forventer gjerne mat og drikke.
Med profesjonell flyttehjelp får du:
- Effektiv og trygg flytting. Erfarne bærere som vet hvordan ting skal håndteres.
- Riktig utstyr og bæreteknikk. Alt fra møbeltepper til trappeklatrer.
- Ansvarsforsikring. Du er dekket hvis noe skulle skje.
- Mer tid til andre ting. Fokuser på å gjøre deg klar i det nye hjemmet.
Mange opplever at én flyttedag er mer enn nok når de bruker profesjonelle flyttere.
Hvor mye koster profesjonell flyttehjelp?
Prisen på flyttehjelp varierer basert på:
- Avstand mellom gammel og ny bolig.
- Mengde ting som skal flyttes.
- Tilgjengelighet. Trapper, heis, parkeringsavstand.
- Sesong. Noen perioder er mer populære enn andre.
- Tilleggstjeneste. Pakking, montering/demontering, flyttevask.
Tips: Be om et uforpliktende tilbud så vet du hva du kan forvente.
Medarbeiderne – Din pålitelige partner ved flytting
Hos Medarbeiderne har vi lang erfaring med alt fra flytting av små leiligheter til store bedriftsflyttinger. Vi vet at hver flytting er unik, og vi tilpasser oss dine behov. Dette får du med Medarbeiderne:
- ✓ Erfarne og serviceinnstilte flyttemedarbeidere.
- ✓ Profesjonelt utstyr og bæreteknikk.
- ✓ Ansvarsforsikring på alle oppdrag.
- ✓ Fleksible løsninger tilpasset ditt behov.
- ✓ Konkurransedyktige priser.
Er du medlem hos USBL? Da får du 10% medlemsrabatt på flyttetjenester!
Klar for å planlegge flyttingen?
Uansett om du har rett på flyttedag eller ikke, kan vi hjelpe deg med å gjøre flyttingen enklere og tryggere. Kontakt oss i dag for et uforpliktende tilbud:
Ofte stilte spørsmål om flyttedag
Kilder og referanser
Lovverk:
Veiledning:
Merk: Denne artikkelen er ment som generell veiledning. For spesifikk juridisk rådgivning om dine rettigheter, kontakt din fagforening eller arbeidsgiver.
Har du rett på flyttedag med lønn?
Dette er det flest lurer på, og svaret ligger i avtalen din, ikke i loven.
Arbeidsmiljøloven har et eget kapittel om fri fra jobb, nemlig kapittel 12. Verken flytting eller ordet velferdspermisjon står der.
Arbeidstilsynet sier det slik: fri som ikke står i loven må avtales, enten med arbeidsgiver eller gjennom en tariffavtale. Om du får lønn, avhenger av hva som er avtalt.
Da blir spørsmålet hvilken tariffavtale eller personalhåndbok du er omfattet av, og der er bildet betydelig mer sammensatt enn de fleste tror.
Slik er reglene i din sektor
Her er de største avtaleområdene. Legg merke til at bildet er motsatt av det mange tror.
Staten. Her gjelder paragraf 22 i hovedtariffavtalen. Den gir inntil tolv dager fri med lønn. Det forutsetter viktige velferds- og omsorgsgrunner. Men flytting står ikke i paragrafen. Hver virksomhet avgjør selv hva som teller.
Kommunene. Her gjelder paragraf 14.1 i KS-avtalen. Ordlyden er nesten lik: inntil tolv dager i året, når viktige velferdsgrunner foreligger. Flytting står ikke her heller.
Privat med tariffavtale. Her er bildet et annet. LO og NHO har en egen avtale om korte velferdspermisjoner. Den ligger som bilag i mange overenskomster. Der står flytting uttrykkelig oppført. Punktet heter permisjon ved flytting til ny fast bopel. Rammen er inntil én dag med vanlig lønn.
Privat uten tariffavtale. Her finnes ingen rett. Da avgjør arbeidsgiver, og svaret ligger i personalhåndboka eller i praksis på stedet.
Hvorfor tallene spriker på nettet
Søker du opp dette, finner du både én dag og tolv dager, og begge deler stemmer. De måler bare ulike ting.
De tolv dagene i hovedtariffavtalene er en samlet ramme for alle velferdsgrunner gjennom året. Det er ikke tolv dager til flytting.
Den ene dagen kommer fra to andre steder. Den står i LO og NHOs bilag om korte velferdspermisjoner, og den står i lokale permisjonsreglementer i kommunene.
Et kommunalt reglement vi har lest, formulerer det slik: ved flytting til ny bopel kan det innvilges permisjon inntil én dag med lønn. Et annet reglement gir én dag i løpet av hele ansettelsesforholdet, altså ikke per flytting.
Derfor er det korte svaret dette: hovedavtalen din sier sjelden noe om flytting, mens det lokale reglementet eller bilaget gjør det.
Hva velferdspermisjon egentlig er
Ordet står i avtaler, ikke i loven, og det er selve grunnen til at svarene spriker.
Retten kan komme fra fire steder: tariffavtalen, personalhåndboka, et lokalt permisjonsreglement eller din egen arbeidsavtale.
Fagforeningen Delta sier det slik: fri for å gå til tannlege, flytte eller gå i en begravelse er ikke regulert i lov.
Står retten ingen steder, er det arbeidsgiveren som bestemmer.
Merk også ett ord i avtalene i stat og kommune: kan. Det betyr at svaret er et skjønn, ikke en automatikk, når flytting ikke står navngitt.
Slik finner du ut hva som gjelder for deg
Tre steder gir svaret, og du bør sjekke dem i denne rekkefølgen.
Se først i arbeidsavtalen din. Står det noe om permisjon eller om velferdspermisjon der, er det utgangspunktet.
Se deretter i personalhåndboken eller permisjonsreglementet. Det er her flytting faktisk pleier å stå navngitt, med et antall dager.
Sjekk til slutt hvilken tariffavtale du er omfattet av. Er du privatansatt med en LO og NHO-overenskomst, se etter bilaget om korte velferdspermisjoner.
Finner du ingenting, spør tillitsvalgt eller HR før du spør lederen din. Da vet du hva du kan be om.
Be uansett i god tid, og vær forberedt på at arbeidsgiver kan be om dokumentasjon på flyttingen. Dokumentasjonskrav står ikke i hovedtariffavtalene, men det står i mange lokale reglementer.
Ofte stilte spørsmål om flyttedag
Har man krav på en flyttedag?
Ikke etter loven. Kapittel 12 i arbeidsmiljøloven nevner ikke flytting. Retten må derfor komme fra en avtale. Det kan være tariffavtalen, et lokalt reglement, personalhåndboka eller din egen arbeidsavtale. Er du privatansatt med en LO og NHO-avtale, står flytting uttrykkelig i bilaget om korte velferdspermisjoner.
Har man krav på fri når man skal flytte?
Det kommer an på avtalen din. Stat og kommune har en ramme på inntil tolv dager i året. Men flytting står ikke navngitt der. Da blir svaret et skjønn. I mange kommuner står flytting likevel i det lokale reglementet, som regel med én dag.
Har kommunalt ansatte rett til flyttedag med lønn?
KS-avtalen gir en ramme, men nevner ikke flytting. Om du får fri med lønn, og hvor mange dager, står i reglementet i din egen kommune. Sjekk det før du regner med noe.
Hvor mange flyttedager har man krav på?
Det vanligste tallet er én dag. Rammen på tolv dager i hovedtariffavtalene gjelder alle velferdsgrunner samlet gjennom året, ikke flytting alene. Noen reglementer gir dessuten én dag i hele ansettelsesforholdet.
Hva er velferdspermisjon?
Det er fri av velferdsgrunner. Den er avtalt mellom partene, ikke hjemlet i lov. Grunnlaget kan være tariffavtalen, personalhåndboka, et lokalt reglement eller din egen avtale.
Hva om jeg jobber turnus og flytter i helgen?
Da er helgen din ordinære arbeidstid, og du søker permisjon på vanlig måte. Poenget i de fleste reglementene er at permisjon gis når flyttingen ikke kan legges til fritiden din.
Må jeg dokumentere flyttingen?
Ofte ja. Kravet står ikke i hovedavtalene, men mange lokale reglementer ber om det. En bekreftet flyttemelding holder som regel. Meld flytting til Folkeregisteret senest åtte dager etter at du har flyttet.
Skal du flytte snart, kan du se hva flyttehjelp koster, eller be om et tilbud.


