Atles historie, del 2

Atle jobber en kveld i uka som selger for Medarbeiderne. Han er 51 år og født og oppvokst i Oslo sentrum. Han forteller her om sitt syn på fremtida.

Chris, Atle og Kristoffer på salgsrunde

Hvor lenge har du vært rusfri?

«Helt på ordentlig rusfri, ikke en gang drikki øl, det er ca. tre år. Det som er snodig er at jeg har mange, mange institusjonsopphold bak meg, og på et institusjonsopphold fikk vi drikke øl etter et år. Det gikk ikke. Da drakk jeg hver helg og i ukedagene. De andre gangene har jeg tenkt at nå kan jeg kjøpe en pils eller røyke litt hasj, men nå vet jeg at det ikke funker.

Nå er det enklere å være rusfri. Totalavhold er ikke så krevende lenger.

Jeg vet at sjansen for at det går dårlig er for høy.»

Åssen ser du på fremtida?

«Jeg er ganske spent, altså akkurat nå er jeg i en form for «finne meg sjæl»-periode. Jeg måtte bli 48 år før jeg kom til et kritisk punkt hvor helsa setter en stopper for rusmuligheter. Jeg måtte endre strategi og prøve å ta et valg.

Når jeg lå på sykehuset kunne jeg velge mellom å dra tilbake til hospits og ende med en tiggerkopp fordi beina svikter – det var jeg ikke villig til. Da valgte jeg en ny runde med behandling hvor jeg jeg i forkant bestemte meg for at nå kan jeg ikke ha rus som en del av livet mitt.

Det er borte nå. Jeg måtte gjøre alt jeg kunne for å få det så bra som mulig. Samtidig var jeg heldig med psykologen jeg fikk og med de menneskene jeg har møtt. Nå våger jeg å være ærlig og da får folk en sjans til å hjelpe meg.

Jeg tenker på det nesten hver dag at jeg fant annonsen fra han fyren i Blåkors som sa jeg kanskje burde prøve å jobbe for Medarbeiderne. Først tenkte jeg at det gidder jeg ikke, men så tenkte jeg at det var lav list for å søke siden de så etter tidligere rusavhengige. Det er lenge siden jeg har fått jobb noe annet sted. Jeg hadde ikke fått jobb noe sted. Jeg har ikke jobba sida jeg var 22. «Jeg har vært ute og reist i tredve år» liksom, det funker ikke.

Her får jeg vært med på mye, og jeg blir presentert som medarbeider. Folk må våge å spørre om jeg er frivillig eller har et rusproblem. Det er jo ei blanding av folk her, og det er på likt nivå, Chris som er frivillig selger på dør han også, og han stiller samme krav til seg sjøl som til meg. Han sitter ikke inne på kontoret og sender oss andre ut for å gjøre drittarbeidet.»

Dette var del to av to, men vi er ganske sikker på at dere får høre mer fra Atle. Vi ønsker alle våre venner og kunder god jul og godt nyttår.

Del artikkelen