Rusavhengig på Tinder

12. november 2019

Jeg er ikke lenger den ensomme ulven, forkledd som en partydronning.

Jeg har satt alkoholen på hylla, sammen med pillene jeg fikk fra legen og stoffet jeg kjøpte på gata. Jeg har også ryddet opp i historien min, følelsene mine.

Jeg har retta opp synet på meg selv, holdningene mine og verdiene mine. Jeg er blitt selvstendig, jeg tenker selv og tar valg basert på erfaring.

Jeg har valgt å ikke drikke mer. Og jeg er trygg på det valget.

Jeg har blitt anbefalt å ta det valget hver dag, for at det skal bli ett varig resultat. Uansett hvilken situasjon, hvilke følelser som dukker opp så velger jeg å ikke drikke. For noen år siden var dette helt utenkelig for meg. Jeg hadde aldri datet edru, aldri hatt en intim relasjon edru. Alle mine intime relasjoner hadde oppstått i rusa tilstand.

Men nå er jeg stødig i meg selv, jeg stoler på meg selv og jeg ønsker meg selv godt. Jeg ønsker å finne meg en å dele livet med. Veien for å komme dit har vært lang, jeg har vært edru noen år.

Jeg laster ned noen datingapper og begynner å jakte.

Jeg får noen match, og avtaler noen dater. Jeg er spent, men glad. Jeg avtaler en date med en som virker hyggelig. Jeg kler meg pent og sminker meg lett, vil ikke være for overpyntet og vil heller ikke se ut som en dass. Jeg er vel som jenter flest.

Planen er at vi skal spise middag. Jeg bestiller Munkholm, jeg husker ikke hva han bestilte, men jeg husker reaksjonen hans på at jeg ikke drikker alkohol. Han blir stressa og lurer på om jeg ikke har tenkt å drikke hele kvelden.

Jeg svarer rolig og behersket:

– Jeg drikker ikke, men det gjør ikke noe om du drikker øl eller vin eller hva det skulle være.

Han lurer på hvorfor. Om jeg er gravid, om jeg er religiøs, om jeg er syk og går på medisiner. Jeg svarer bare at jeg har sluttet å drikke, uten å legge noe mer i det. Jeg føler det er for tidlig å utlevere noe personlig informasjon til ham, spesielt siden han freaker ut.

Han klarer ikke slå seg til ro med tanken på at jeg ikke skal drikke. Han blir skjelven på hånda, jeg ser han blir svett i panna og han lurer på hva vi skal gjøre etter middagen.

– Jeg pleier å ta med jenta jeg dater på pub Det jeg jo ikke gjøre med meg, skal vi gå på biblioteket eller i kirka liksom?

Jeg svarer at vi kan godt gå på pub, jeg har ikke noe problem med at du eller andre drikker, bare jeg slipper. Han klarer virkelig ikke slappe av under hele middagen og det fører jo også til at jeg føler meg ille til mote.

Det blir med den ene daten med denne karen, men det blir flere dater med noe av det samme resultatet.

De jeg treffer føler det er grusomt at jeg ikke drikker. De skulle bare visst hvor heldige de er, at de treffer meg edru og ekte. Men det går de altså glipp av. Og jeg slutter å jakte, men fortsetter å leve og har tillit til at en dag finner jeg han som ikke har noe problem med at jeg ikke drikker.