Uredd, men ydmyk : møt Thomas!

5. juli 2020

 

Har du hatt han her på døra di kanskje? Meget mulig for Thomas er blant annet en av selgerne våre! De som går, dør til dør og er levende eksempler på rusfritt arbeid. For det handler om folka, og det handler om å vise at selv om vi kanskje har en litt annen bakgrunn enn deg, så er vi ikke så annerledes enn alle andre. Ikke alle hos oss står frem, men noen gjør det. Møt Thomas!

Første dagen jeg møtte Thomas var det en blid fyr som virket å ha full kontroll på huset. Det var nok ikke så rart for Thomas jobber både på rute, med sjauing, er selger og tillitsvalgt! Er man på alle områder i firma er det nok naturlig å føle eierskap, for det er ingen tvil om at han er en stolt Medarbeider. Thomas har jobbet hos oss i litt over 3 år og sier selv at han gjerne blir her til han er pensjonist. Men litt tidlig å tenke i de baner helt enda- mannen er jo bare 49 år gammel!

Thomas er fra Oslo og bor i dag på Vika. Han freser rundt på scooter, men målet nå er å få MC lappen. Vi sitter i sola med en meters avstand, han har holdt seg frisk og levd ganske som vanlig under korona tiden. Thomas var ikke lenge permittert og selv om han ikke får sett Liverpool på Anfield i sommer, eller Iron Maiden på scenen depper han ikke av den grunn. Med rus-frihet kommer tålmodighet, han innrømmer før i tiden kunne sånt fått han til å bikke over, men ikke nå lenger.

Thomas han hadde en » 80% bra barndom», så klisjeen om at en vond barndom førte til rus stemmer heller ikke her. Det var stort klasseskille på skolen der han gikk og Thomas ble fort klassens klovn. Veien videre til å tøffe seg enda mer var ikke lang og snart var hverdagen preget av mye slåssing, vold og til slutt rus. Han deler i dag leilighet med moren sin og sier at uten henne hadde det ikke gått. Hun ga aldri opp. Faren døde for 7 år siden. Thomas har vært rusfri siden 2011 og sier selv han har hatt flaks at kroppen tålte så mye. Det var etter mange år inn og ut av ulike institusjoner at han rett og slett bestemte seg for at nok er nok. Avgjørelsen var en ting, så var det resten. Thomas måtte bryte helt med gamle venner, gjøre opp en ganske så heftig gjeld og få seg en helt ny hverdag. Sånt krever mye, men premien er så stor.

Thomas måtte rett og slett bygge opp en ny identitet, og han visste det krevde hard jobbing, men han ønsket seg nå så inderlig noe bedre. Jobb har alltid vært viktig og han har også utdannet seg til helsearbeider. Gamle røverhistorier er ikke like viktig å snakke om, Thomas tenker det er skadelig å leve for mye i fortiden. Det som er viktig å få frem er gleden av å selge en tjeneste som gir andre tidligere rus avhengige jobb, føle seg nyttig, være der for andre, kunne spille golf på fritiden og ikke minst vise mamma at hun hadde rett som aldri ga opp. Thomas har også begynt holde foredrag, noe han gjerne vil gjøre mer av fremover. Uredd, men ydmyk er nok beste beskrivelsen. Og til deg som vil slutte med rus er det klar tale » du kan få det du nå ønsker deg, men du må jobbe hardt og det tar tid. Du må ha tålmodighet og heller ikke tro det bare er en fasit på å bli rusfri. Du må finne den veien som funker for deg»

Da sjefen vår som startet Medarbeiderne skulle slutte stod Thomas opp for å holde en tale. Men talen ble kort når følelsene presset på. Jeg skriver ikke dette for å fortelle at Thomas er lettrørt, men fordi det var et øyeblikk som definerer rusfritt arbeid på sitt beste. Det å skulle takke de menneskene som gir oss tidligere rus avhengige en sjanse er ofte ikke mulig å gjøre uten å grine rett og slett. Takknemligheten for å bli sett for den man er uten et snev av fordommer er nesten vanskelig å skildre, men jeg håper du sitter igjen med et bilde nå av Thomas stående foran sjefen sin med klump i halsen omringet av andre ansatte med tårer i øynene. Men ikke minst vil Thomas takke deg som er kunde hos oss, for du er faktisk med på å redde liv❤

Dette var Thomas, og dette er rusfritt arbeid og dette er Medarbeiderne folkens!

 

Av Nina Ellioth Kvamsdahl